Eli Rygg
Eli Rygg

– Det har vært så mye skremsel om døden

Nå har den tidligere NRK-programlederen skrevet bok om temaene.

Lørdag sender «God kveld Norge» et stort intervju med tidligere NRK-programleder Eli Rygg.

Eli ledet «Portveien 2» på midten av 1980-tallet sammen med Jarl Goli og Terje Strømdahl.

Senere har hun jobbet som barnepleier og gitt ut flere barnebøker om vanskelige temaer som død.

– Kirka har gjort mange skremmende ting

Under sin egen oppvekst i Trøndelag fikk Rygg kjenne hvordan døden kan ramme. Hun mistet moren som 14-åring, og fikk det tøft - særlig siden hun følte på kroppen hvordan vokse ikke snakket med henne om det som skjedde og at kirken på mange måter skremte henne.

Nå tar hun et oppgjør.

– Det har vært så mye skremsel med døden. Kirka har gjort mange skremmende ting for veldig mange folk. Jeg liker mye i kirka, men det med døden har påtvunget at vi skulle være ekstra snille for å komme til himmelen og hvis vi var slemme kunne vi komme et annet sted. Det har skapt så mange angster for oss, selv om døden er så naturlig.

Ikke himmel eller helvete

Kristine Aksøy, seksjonsleder i seksjon for barn, unge og trosopplæring i Den norske kirke, mener Eli Rygg setter fingeren på viktige temaer.

– Kirken har jobbet mye med barn og sorg de siste årene. Kirkens profesjonelle medarbeidere har de siste årene hatt en høy bevissthet på at barn skal involveres i sorgarbeid. Det å være i et rom uten informasjon er veldig skremmende for et barn. Dette vet vi mye mer om i dag og vi har fokus på dette i Den norske kirke, sier hun og legger til:

– Det kommuniseres ikke at det å dø er å komme enten til himmel eller helvete som utgangen av livet. Det legges vekt på å la barn delta i sorgarbeidet og involveres i forbindelse med begravelsen. Å gi rom for spørsmål og reaksjoner er en viktig del av dette. Det gis også tilbud om sorggrupper for barn i en del menigheter.

Vil ha åpenhet rundt vonde dødsfall

Eli Rygg har blant annet skrevet en bok om et barn som dør ung.

I «Hvor gammel blir en bølge?» lærer Eli oss hvordan voksne og barn kan kommunisere og takle et vanskelig dødsfall.

– Det vanlige er jo at vi skal få lange liv, men barn dør også og det er forferdelig trist. Men sånn er det og vi må tørre å snakke om det. Barn vil gjerne snakke om vanskelige ting, og vi må tørre å ta det opp og gjøre det naturlig, sier hun.

– Jeg hørte fortvilelsen til de voksne

I Elis egen barndom opplevde hun det motsatte da moren døde.

– Men jeg hørte fortvilelsen til de voksne da de hadde hemmelige samtaler på soverommet og jeg lå i rommet ved siden av og hørte på. Når du ikke blir forklart da så blir det mye vanskeligere enn det det hadde trengt å bli.

Bøkene har hjulpet Eli til å bearbeide opplevelsene og fortielsen hun opplevde som barn.

– Jeg løste opp i det senere og bestemte meg for å skrive bøker om det. Det skulle være åpenhet, og nå har jeg jo skrevet flere barnebøker om døden, både den vonde og såre døden og den gode og naturlige.

– Mange homofile ungdommer som sliter

Eli Rygg mener også kirken burde ta ansvar for at alle mennesker skal føle seg likeverdige og tørre å være seg selv.

– Kirken og mørkemenn har ødelagt mye for at vi skal tørre å utforske og bli kjent med vår egen seksualitet. Jeg tenker blant annet på homofili og hva som er lov og hva som ikke er lov. Se for eksempel hvor mange homofile ungdommer som sliter og som ikke tør å komme ut av skapet og som tror at legningen sin er feil.

Kristine Aksøy hevder at tematikken står på planen i kirken i dag.

– Det er klart at identitet, også kropp og seksualitet, er mye mer vanlig å snakke om i kirken i dag. Den generelle samfunnsutviklingen preger også kirken og dialogen vi har med barn og unge. De bringer det jo også med til kirken selv og setter dagsorden.

Vil la ungdom utforske seksualiteten sin

Rygg ønsker et åpnere og mer tolerant miljø rundt kirken.

– Jeg tror vi går inn i en tid nå der ungdommer har lyst til å prøve veldig mye forskjellig. Det skal de jammen meg få lov til, men de skal også kjenne grensene sine og tenke over hva de har lyst til å være med på og hva de ikke har lyst til å være med på. Jeg synes det er trist at det finnes så mange ulykkelige folk som tror at det er noe feil med dem, om de har følelser overfor samme kjønn eller ikke. Det er ulevde liv, og jeg håper at de skal tørre å leve åpent med seg selv. Vi må lære å ikke skjemmes over oss selv.

Kirken: – Skal være rom for å være homofil

Kristine Aksøy er enig i at kirken må henge med i utviklingen.

– I Den norske kirkes plan for trosopplæring er «livsmestring og livstolkning» en av tre hovedoverskrifter for trosopplæringens innhold. Kropp, selvbilde, identitet, kjærlighet og seksualitet er temaer som skal reises i trosopplæringen. Men det avhenger selvfølgelig av hvor du bor i landet og hvem du treffer i møtet med kirken. Den enkeltes opplevelse av om det er rom for å få være den de er og bli akseptert vil nok være ulik, sier hun og legger til:

– Men det er definitivt viktig å jobbe med dette i Den norske kirke. Dette er viktige temaer og vi er sårbare når vi skal finne ut av dette som ungdom. Det skal være rom for å være homofil og kjenne at man hører til i kirken.

Gikk til kamp mot kirka og menigheten

Selv tok hun kampen i egne hender da hun var nybakt mamma og opplevde dømming fra andre.

– Jeg opplevde mye dømming da jeg var yngre, særlig da jeg ble gravid og fikk barn som 17-åring. Men jeg var litt rocka på den tiden og gikk litt til kamp. Jeg gikk til kamp mot kirka og menigheten og bråka litt.

Og om sin egen personlige tro sier hun følgende:

– Jeg er en fritenker, men kanskje en kristen-buddhist? Jeg tror Jesus har levd på jorden, men tenker fritt. Min tro handler om hva jeg har opplevd. Og jeg har hatt så mange fine opplevelser her i livet.