OVERGREP VIA WEBKAMERA: Ein mann i frå Sogn og Fjordane er dømt for å ha masturbert på webkamera med mindreårige tilskodarar. Illustrasjonsfoto. (Foto: Colourbox)
OVERGREP VIA WEBKAMERA: Ein mann i frå Sogn og Fjordane er dømt for å ha masturbert på webkamera med mindreårige tilskodarar. Illustrasjonsfoto. (Foto: Colourbox)

Politiet leter etter overgrepsofre – fortviler over datalagringsregler

Klarer ikke å identifisere mindreårige gutter fordi IP-adressene blir slettet av nettleverandøren etter 21 dager.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Salten politidistrikt har fullført etterforskningen av en straffesaken mot en Bodø-mann i 30-årene som i november ble pågrepet og siktet for seksuelle overgrep mot en rekke gutter mellom syv og 16 år.

Salten politidistrikt har jobbet ut fra en foreløpig siktelse som omhandler fysiske seksuelle overgrep mot mindreårige barn under ti år. I tillegg mener politiet at bodømannen har gitt seg ut for å være en 15 år gammel jente på internett, og at han slik har fått gutter til å utføre seksuelle handlinger foran web-kamera.

Men norske datalagringsregler har ifølge politiet ødelagt for deler av etterforskningen.

Les også: Dette betyr datalagringsdirektivet for deg

Datalagringsproblemer

Politiet i Salten mener at flere unge gutter har vært utsatt for overgrep via web-kamera, men har ikke klart å identifisere alle disse. Bakgrunnen for det er hovedsakelig reglene for datalagring, som har gjort denne delen av etterforskningen vanskelig.

– Det vi fant på maskinen han gjorde at vi kunne innhente mailadressen til enkelte av guttene fra nettleverandøren som ga oss IP-adressene, sier IKT-etterforsker ved Salten politidistrikt, Lars Eirik Nilssen.

– Problemet er at nettleverandørene kun lagrer informasjon i 21 dager, og det gjorde at vi ikke kunne identifisere flere av guttene.

– Vet at det gjelder flere gutter

Datalagringsdirektivet ble vedtatt i EU i 2006 og skal etter planen implementeres av alle medlemslandene og EØS-land. Endelig avgjørelse om datalagringsdirektivet i Norge er ventet høsten 2010.

Datalagringsdirektivet innebærer blant annet at informasjon om IP-adresser blir lagret hos nettleverandøren i minst seks måneder, og maksimalt to år.

Nilssen mener siktelsen mot mannen ville sett annerledes ut om de hadde hatt denne tilgangen under etterforskningen.

– Vi vet at det gjelder flere gutter. Blant annet gjennom vennelistene hans. Hvis vi hadde hatt et halvt års tilgang ville vi kunne ha identifisert mange flere, og om vi hadde hatt ett års tilgang, tror vi at vi kunne ha identifisert alle. Da hadde ting sannsynligvis sett litt annerledes ut, sier han.

– Litt for ofte

Nilssen sier de har opplevd at datalagringsreglene gjør etterforskning vanskeligere flere ganger. I overgrepssaker tar det ofte litt tid før forhold blir anmeldt til politiet, og da kan informasjonen være borte før politiet kommer i gang med etterforskningen.

– Det er vel litt for ofte at vi møter på denne biten – at vi kommer inn for sent. Det tar ofte en del tid å innhente opplysninger, og det går også ofte en stund før folk anmelder forhold til politiet. Spesielt når det er unge inne i bildet. Da må det gjerne oppdages av andre, og da er kanskje for sent, sier han.

Avgjør tiltalespørsmålet

Saken mot Bodø-mannen ble onsdag denne uken sendt over fra Salten politidistrikt til statsadvokaten i Nordland. Statsadvokaten vurderer nå saken og vil videresende den til riksadvokten med innstilling. Det er riksadvokaten som avgjør tiltalespørsmålet.

De forskjellige kriminelle handlingene politiet mener mannen har utført har strafferammer på mellom 1 og 21 års fengsel. Bodø-mannen ble pågrepet 9. november 2009, og han sitter fortsatt varetektsfengslet. Det er satt av tre uker i oktober til rettssaken i Salten tingrett.