Laksen er kjøtteter og trenger annen fisk for å bli en attraktiv salgsvare. Det tapper havet for mat til fattige mennesker, mener fiskeriforsker. (Foto: Marøy, Terje/SCANPIX)
Laksen er kjøtteter og trenger annen fisk for å bli en attraktiv salgsvare. Det tapper havet for mat til fattige mennesker, mener fiskeriforsker. (Foto: Marøy, Terje/SCANPIX)

Giftbruk i oppdrettsfôr vekker oppsikt i utlandet

I Frankrike vekker det oppsikt at norske myndigheter har tillatt bruk av et omstridt giftstoff i bekjempelse av lakselus i oppdrettsanlegg.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I EU er det sterke begrensninger, mens her i landet kan stoffet brukes i sjøen - helt lovlig.

Les også: Greenpeace raser mot fiskeriministerens godkjenning av giftstoff

FILMER: To franskmenn er i Norge for å dokumentere forhold ved
  oppdrettsnæringen. (Foto: TV 2)
FILMER: To franskmenn er i Norge for å dokumentere forhold ved oppdrettsnæringen. (Foto: TV 2)

– Slik informasjon er overraskende for oss. I havbruk kommer stoffene i kontakt med villfisk, krabbe og hummer. Hva skjer? Vi vet ikke konsekvensene, sier Romain Icard.

Icard og en kollega reiser rundt i Norge for å dokumentere forhold ved oppdrettsnæringen.

De dro til Norge fordi oppdrettsnæringen i fjor og i år kommer til å bruke de kjemiske stoffene teflubenzuron og diflubenzuron i kampen mot lus på oppdrettslaks. Teflubenzuroner står på EU sin liste over stoff som bare kan brukes som insektmiddel i drivhus.

Les også: Her kan oppdrettsanleggene bruke gift

Godkjent av myndighetene

I Norge brukes det samme stoffet i oppdrettsfôr, og er godkjent som legemiddel. Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) har tidligere uttalt at de ikke liker stoffet, og ber om at det brukes minst mulig. Flere forskere viser i sine studier at stoffene er giftige for krepsdyr selv ved lave konsentrasjoner.

Oppdrettsanlegg som bruker stoffene er pålagt å holde tilbake fisken i over hundre såkalte døgngrader før den kan slaktes og sendes ut på markedet.

Det er opp til norske veterinærer å vurdere og dosere bruken.

Dokumentarfilmen skal sendes på fransk fjernsyn i slutten av juni. Journalistene tror innholdet kommer til å vekke oppsikt.

– Vi håper forbrukerne vil forstå hvordan mat produseres, og håper de stiller spørsmål i butikkene: Er det trygt? Er det riktig å bruke slike stoffer?, sier Icard.

Fornuftig

FORHOLDER SEG TIL MYNDIGHETENE: Havbrukskoordinator Paul Negård
  i FHL forstår at det kommer reaksjoner på bruk av giftstoffer. (Foto:
  TV 2)
FORHOLDER SEG TIL MYNDIGHETENE: Havbrukskoordinator Paul Negård i FHL forstår at det kommer reaksjoner på bruk av giftstoffer. (Foto: TV 2)

FHL forstår at det kommer reaksjoner.

– Ja, jeg kan forstå at det er reaksjoner på det. Men vi forholder oss til norske myndigheter og mener at det er fornuftig å inkludere dette i en vekselbruk-strategi, sier havbrukskoordinator Paul Negård i FHL.

– Skjønner du at andre land reagerer på at Norge bruker stoffet når det står på EU sin forbudsliste?

– Det er Mattilsynet som registrerer legemiddelbruk og har oversikten. De har en liste på det, sier Negård.

Ifølge Mattilsynet har mellom åtte og ti norske oppdrettsanlegg brukt giftstoffene.

Opprettet konsekvensutvalg

Statens legemiddelverk har godkjent bruken av stoffene som legemidler i oppdrettsfor. Det er opp til veterinærer å bruke stoffene i tråd med myndighetenes råd.

Som TV 2 har fortalt i en rekke saker, er det godt dokumenter fra forskningsmiljøer at selv små konsentrasjoner av giften kan være dødelig for skalldyr som hummer, krabbe og kreps.

Etter at reportasjene stilte spørsmål ved bruken, har fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) nedsatt et hurtigabeidende utvalg som skal vurdere konsekvensene av omfattende bruk.

Stoler på myndighetene

HAR IKKE OPPLYSNINGENE: Friede Andersen i Mattilsynet har ingen
  informasjon om mengden giftstoff som havner i økosystemet. (Foto: TV
  2)
HAR IKKE OPPLYSNINGENE: Friede Andersen i Mattilsynet har ingen informasjon om mengden giftstoff som havner i økosystemet. (Foto: TV 2)

TV 2 har spurt samtlige myndigheter om hvilken mengde giftstoff som havner i økosystemet ved bruk.

– Det sitter ikke jeg med opplysninger om. Det får du spørre næringen om, sier seksjonssjef Friede Andersen i Mattilsynet.

Mattilsynet sier de kan beregne mengdene ved å gjennomgå reseptene, men sier dette ikke er informasjon de har behov for å samle inn.

Oppdrettsbransjen mener nøkkelen ligger hos veterinærene og at de har et faglig forsvarlig opplegg for bruken.

– Alle de andre stoffene vi bruker kan jo også defineres som gift hvis man ønsker det. Å kalle det for gift i stedet for medisin er jo mye sterkere ord i opinionen. Hittil har det vært akseptert at vi forholder oss til det norske myndigheter anbefaler, sier Paul Negård i Fiskeri- og havbruknæringens landsforening (FHL).