GEITELYKKE: Gøril Tveiten Lie fra Lindesnes hadde knapt sett geiter før hun fant kjærligheten hos en bonde og geitene hans i Flåm.  (Foto: Kåre Breivik / TV 2)
GEITELYKKE: Gøril Tveiten Lie fra Lindesnes hadde knapt sett geiter før hun fant kjærligheten hos en bonde og geitene hans i Flåm. (Foto: Kåre Breivik / TV 2)

Turister kan redde geitekillinger

Samarbeid mellom geitebønder og næringsliv i verdensarvområdet rundt Nærøyfjorden skal redde geitekillinger fra den visse død.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er kun geiter som kan beite i stupbratte fjellsider langs fjorder på Vestlandet.

Hindrer gjengroing

Bukkekillinger spiser av barken slik at trær dør og sørger for at det blir mer enn bare skog å se på for mer enn en halv million turister som hvert år besøker verdensarvområdet rundt Nærøyfjorden.

GEITEKOMMUNE: Aurland har geit i kommunevåpenet. (Foto: Kåre Breivik / TV 2)
GEITEKOMMUNE: Aurland har geit i kommunevåpenet. (Foto: Kåre Breivik / TV 2)

Geitebøndene må krysse Aurlandsfjorden for å se til killingene.

Gøril Tveiten Lie fra Lindesnes hadde knapt sett geiter før hun fant kjærligheten hos en bonde og geitene hans i Flåm.

– Det er krevende. Men det er en veldig fin start på dagen å reise hit på morgenen før skolen og hilse på geitene.

Ser ressursen i kjekjøtt

Nå gjør Gøril det hun kan for å unngå at halvparten av alle killinger blir drept rett etter fødselen:

– Det å sikte litt utover melkeproduksjonen, og å se ressursen i kje-kjøtt og få det opp og frem, det kan gi bonden flere bein å stå på, sier Lie.

Det er bare 416 geitebønder i Norge.

Hvert år er de jordmor for 60.000 killinger. Men må samtidig være bøddel for halvparten.

For det lønner seg ikke å la bukkekillinger leve.

De koster mer å huse, å fø, og å slakte enn kjøttet gir igjen i kilopris. Derfor kaster bønder mer enn 200 tonn kje-kjøtt.

Da Nortura prøvde å levere litt kjekjøtt til butikkene, måtte tre firedeler kastes fordi få var klar over at det var kjekjøtt å få.

For dyr produksjon

Hanne Frosta driver spisestedet «Hanne på Høyden» som har fokus på lokal og økologisk mat.

– Det er for dyrt å sette i gang den produksjonslinjen for det lille volumet, sier Frosta.

Hanne Frosta, Daglig leder for Hanne på Høyden. (Foto: Kåre Breivik / TV 2/)
Hanne Frosta, Daglig leder for Hanne på Høyden. (Foto: Kåre Breivik / TV 2/)
– Men hvis man begynner å spørre har dere kje til servering? Kanskje de da neste sommer vil ha kje på menyen, sier kjendiskokken fra «Smaken av Norge».

Hva tenker du om da at mer enn 200 tonn bare kastes rett i søppelet?

– Det er jo helt forferdelig, det er jo grusomt!

Tenke på hvor flott sunt og godt og velsmakende kjøttet et ...og så tar ikke vi vare på det, sier Frosta.

Det vil geitebønder i Aurland og Lærdal gjøre noe med i år.

Fra «fattigmannsku» til delikatesse

De har fått 145.000 kroner fra Innovasjon Norge for å få kje ut til folket, slik andre har lyktes med nisjeprodukter som villsau og rype.

– Å flytte fokus i fra fattigmannsku til delikatesse, forklarer geitebonde Gøril Tveiten Lie.

For å få det til, samarbeider geitebøndene med turistnæringen og politikere.

Olav Ellingsen, Orfører (Sp), Aurland (Foto: Kåre Breivik  / TV 2/)
Olav Ellingsen, Orfører (Sp), Aurland (Foto: Kåre Breivik / TV 2/)

For at tilreisende skal kunne se beitende killinger, landskap som ikke er gjengrodd, og få smaken av Norge.

Ordfører Olav Ellingsen i Senterpartiet er entusiastisk.

– Jeg håper at gjestene også skal få en smaksopplevelse av landskapet vårt, sier Ellingsen.

– Vi har jo geiten i kommunevåpenet vårt. For den har betydd veldig mye historisk. Det er geiten som er det dyret som kan utnytte landskapet her, avslutter ordføreren.

Også andre deler av landet har forsøkt å utnytte kjekjøtt.

Valdreskilling har i seks år levert kjekjøtt til lokale kunder og over postordre men Berit Lokreim sier de ikke har overskudd enda.

Odd Arild Finnes ved Bioforsk i Nord-Norge sier utfordringen ligger i å finne lønnsomhet i liten skala lokalt.

– Vi skal fylle verdensarven med kje for kjøttproduksjon for at man skal kunne servere kje på menyen og for at folk som kommer til Aurland skal kunne smake på denne gode kjøttressursen.