- Etter noen halvlitere virket ideen kjempegod
Kameratene reiste 1650 kilometer for å kjøpe brannbil. Det gikk ikke heeelt som planlagt.
Dodge RAM - en brannbil og tre guttedrømmer.
Det er overskriften på en av de mest spesielle bilannonsene på finn.no akkurat nå (takk til Morten som tipset oss først!). Kameratgjengen selger sin 1975 Dodge brannbil. Og historien - den er knallgod!
Lars er en av gutta. Og han innrømmer at det er litt vemodig å selge.
Brannkonstabler i ett døgn
- Ja, vi syntes jo at ideen var fantastisk god. Hvem har vel ikke drømt om å eie sin egen brannbil??? Og det gikk også veldig bra - en liten stund. Men etter 35 mil var det slutt. Over og ut. Vi var brannkonstabler i bare ett døgn.
- Bilen strandet i Fauske og det har seg jo slik at vi mangler enhver teknisk og/eller mekanisk kompetanse. Så derfor er det nok bedre at noen som har litt greie på slike ting kan ta over og gjøre den til sin guttedrøm. Det er i alle fall håpet, sier Lars.
Fikk du lyst på brannbil nå? Da skal du lese teksten under. Her får du like godt hele historien, med guttas egne ord:
Klikk her for å se annonsen for brannbilen
Historien om en brannbil og tre guttedrømmer:
En vakker dag junidag i fjor sommer satt tre unge gutter på Vålerenga i Oslo og drakk øl. Det kunne vært en hvilken som helst dag, men det var det ikke. For plutselig kom følgende utspill fra en av oss.
-Dere, vi skulle ikke kjøpt en brannbil?
Idéen var lansert, og etter noen halvlitere virket den usedvanlig god. Vi hadde penger. Vi var gamle nok. Vi manglet all mulig mekanisk og teknisk kompetanse, men var drevet av den sterkeste drivkraften unge menn kan ha: Den naive, men høyst levende troen på at en guttedrøm kan realiseres.
Redde verden
En budrunde og to uker senere sto vi i distrikts-Norge et par mil nord for Narvik. Utenfor Gratangen brannstasjon sto en 1975 Dodge Ram Powerwagon. Uten startmotor, men med pumpe, blålys, sirener, slange, stige – en helt ekte brannbil. Vi var 1650 kilometer fra Oslo. Det var 1650 kilometer igjen å kjøre – uten startmotor.
Etter å ha blitt dratt igang av Gratangen brannvesens nye stolthet la vi i vei med en positiv innstilling. Vi hadde vår egen brannbil. Vi var brannsjefer. Vi kunne slokke skogbranner, stanse flom og redde verden. Bilen slukte bensin, men gjorde det samme med kilometrene på E6. Vi hadde bistått i én trailerbrann og konsumert 350 kilometer da clucthen sa takk for seg. Midnattssolen speilte seg i den brannrøde lakken da guttedrømmen strandet utenfor Fauske. Brannkonstablene hadde et døgn bak seg da de måtte bli reddet av Viking.
Hva skjedde så?
Ingen kjøper å se
Våre gode venner hos Bluesmobil i Fauske tok vare på bilen for oss mens vi dro tilbake til Oslo med blandede følelser. Dels slagne, fordi drømmen strandet så alt for tidlig, men også stolte – vi hadde jo levd livet som brannhelter i 24 timer.
Vi slo oss til ro med dette. Å selge bilen videre – kanskje til en person med samme drømmer eller ambisjoner som oss – var et alternativ. Tanken om at også noen andre kunne få gleden av å leve ut brannbildrømmen ga oss styrke da savnet etter vår rødhvite skjønnhet var som verst.
Budrunden ble hard. Men vinneren lovet å stelle fint med bilen, å gi den samme kjærlighet og å vise samme entusiasme som vi så vitterlig gjorde den korte tiden vi fikk sammen. Det skulle vise seg å være tomme ord. For brannbilen ble aldri hentet. Pengene ble aldri betalt. Den rødhvite ble stående ensom utenfor Bluesmobil i Fauske. Det ble kaldere. Midnattssolen forsvant. De første tegnene til frost viste seg på de to gamle blålysene. Men det var ingen kjøper å se. Ingen som skulle sørge for at denne brannbilen igjen skulle kunne slukke branner, rase nedover europaveien, imponere gutter og jenter i alle aldre. Det var ingen som kunne rope i det orginale kombinerte Federal Director megafon- og sireneanlegget. Snart kom snøen og la seg som et brannteppe over 12 meter stige og søkelampa på taket.
Gi den en sjanse
Men verken vi eller den rødhvite ga opp. Etter kalde måneder i kong vinters varetekt er nå er snøen i ferd med å forsvinne fra vår gamle venn. Gresset snor seg rundt de doble bakdekkene og midnattssolen skal igjen speile seg i den frontmonterte Boston-pumpa. Det er nytt håp for brannbilen vår. Den er sliten etter en vinter i dvale, og trenger omtanke, ny clutch og ny startmotor. Men den rødhvite vil gjerne ut igjen på veiene. Den ville fylle opp sin 500 liters vanntank, den vil få lagt ut sine 200 meter 2.5” brannslage, testet sin 60 meters hurtiginnsatsslange og alle sine strålerør. Så gi den en sjanse, og forbarm deg over Fauskes mest sjarmerende brannbil.
Vi var naive. Vi burde skjønt det kunne bli vanskelig. Men drømmen å ha sin egen brannbil var en alt for sterk drivkraft. Klarer du å holde deg unna?
Se bildene for en mer utfyllende historie om brannbilen og de tre guttedrømmene.
For de enkle sjelder som foretrekker faktaopplysninger uten noget attåt, dette er det man får i korte trekk:
- Orginalt Federal Director sireneanlegg med PA-funksjon
- Orginale blålys
- Boston frontmontert brannpumpe 2500 liter/min
- 500 liter vanntank med elektrisk varmeelement
- Slangerull med strålehode for hurtigslokking
-Ca 200 meter brannslanger
- 15 meter sugeslange for brannpumpe
- Div. strålerør, grenrør osv.
- 12 meter takmontert stige
Bilen har gått 27.000 kilometer. 4WD høy/lavgir. Registrert som motorredskap, kan kjøres på vanlig førerkort. Ingen omregistreringsavgift eller EU-kontroll nødvendig.
Bilen selges rimelig slik den står, trenger ny clutch og startmotor og kanskje annet småplukk. Motor/pumpe/blålys/sirener/elektrisk anlegg fungerte da bilen ble parkert i fjor. Hentes i Fauske utenfor Bodø, lokalt bilverksted kan være behjelpelig med anskaffelse/bytte av deler. Gi bud!
Klikk her for å se annonsen og flere bilder av brannbilen
Har du sett en bilannonse utenom det vanlige? Tips oss på redaksjonen@broom.no
