Halvparten er for datalagringsdirektivet

Halvparten av de spurte i en meningsmåling støtter innføring av EUs datalagringsdirektiv. Tre av ti er mot, mens to av ti sier de ikke vet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Målingen er utført av Synovate for tidsskriftet Minerva.

Blant partiene på Stortinget er det kun Arbeiderpartiet som støtter direktivet. Høyre skal debattere datalagringsdirektivet under sitt landsmøte til helgen. De andre partiene går mot EU-direktivet.

Blant Ap-velgerne sier 61 prosent ja til datalagringsdirektivet, mens 27 prosent sier nei. Også blant spurte som sier de ville stemt Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er det flertall for datalagringsdirektivet.

I befolkningen som helhet sier 51 prosent ja, 31 prosent nei og 18 prosent sier de ikke vet.

Stortingsrepresentant Arve Kambe i Høyre sier at undersøkelsen er «overraskende og gode nyheter». Han sier at nei-siden har dominert debatten om datalagringsdirektivet, mens tilhengerne har vært relativt usynlige.

– Jeg tror denne undersøkelsen kan få flere av tilhengerne til å melde seg på i debatten, sier Kambe til Klassekampen.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt i 2006 og skulle opprinnelig ha vært innført i nasjonale lovverk i mars i fjor. Direktivet pålegger alle statene å lagre data om tidspunkt og adresse knyttet til all telekommunikasjon i minimum seks måneder og maksimum 24 måneder. (©NTB)