NY FORESPØRSEL FRA GUANTÁNAMOFANGE: En Guantánamofange har henvendt seg til Jonas Gahr Støre, og ber utenriksministeren om å endre oppfatning om bosetting av Guantánamofanger i Norge.  (Foto: Scanpix)
NY FORESPØRSEL FRA GUANTÁNAMOFANGE: En Guantánamofange har henvendt seg til Jonas Gahr Støre, og ber utenriksministeren om å endre oppfatning om bosetting av Guantánamofanger i Norge. (Foto: Scanpix)

Guantánamofange ber Støre snu – vil til Norge

Terror-fange håper på framtid i Norge, men Utenriksdepartementet sier «nei».

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Advokaten til en Guantánamofange som har vært internert på Guantánamobasen siden 2002 har henvendt seg til norske myndigheter med en bønn om at Norge tar imot den ureturnerbare fangen, og gir ham opphold på humanitært grunnlag.

Ber Norge snu i Guantánamo-saken

I en telefaks som utenriksminister Jonas Gahr Støre mottok i mars i år skriver mannens advokat Pardiss Kebriaei at hun har registrert at Støre tidligere har uttalt at det er uaktuelt for Norge å ta imot Guantánamofanger.

Hun ber nå Støre om å revurdere sitt standpunkt.

– Det er vårt håp at vi kan gjenopplive denne viktige saken med din regjering, og at Norge kan slutte seg til andre europeiske land som Sveits, Frankrike, Irland, Portugal og Spania, appellerer advokaten og viser til land som allerede har tatt imot ureturnerbare fanger fra Guantánamo-fengselet.

En fange eskorteres av vakter på Guantánamobasen. (Foto: Brennan Linsley)
En fange eskorteres av vakter på Guantánamobasen. (Foto: Brennan Linsley)
Kebriaei, som jobber ved Center for Constitutional Rights i New York, ber om at henvendelsen behandles konfidensielt, og viser til at gjenbosetting av ureturnerbare Guantánamofanger er en «ekstremt sensitiv sak».

Far og sønn tatt til fange

I saksdokumentene, som tv2nyhetene.no har fått innsyn i, forteller den kvinnelige advokaten at mannen og hans sønn ble tatt til fange ved grensen til Pakistan like etter terrorangrepene 11. september 2001.

– De ble holdt fanget i om lag en måned i Pakistan, der de ble utsatt for brutale avhør. Deretter ble de holdt i forvaring på en amerikansk flybase i Kandahar, og til slutt flyttet til Guantánamo i februar 2002, skriver Pardiss Kebriaei i brevet til Støre.

Advokaten opplyser videre at sønnen har fått opphold på humanitært grunnlag i et europeisk land, og at hun i samtaler med representanter for dette landet har fått tydelige signaler om at dette landet ikke har anledning til å ta imot flere ureturnerbare fanger fra den amerikanske basen på Cuba.

I brevet fra kvinnen som representerer Guantánamofangen oppfordres norske myndigheter til å bidra til at mannen fra Midtøsten løslates fra fangebasen snarest mulig. (Foto: Faksimile)
I brevet fra kvinnen som representerer Guantánamofangen oppfordres norske myndigheter til å bidra til at mannen fra Midtøsten løslates fra fangebasen snarest mulig. (Foto: Faksimile)

– Var kokk i Kabul

I forklaringen som mannen fra Midtøsten har gitt til militærtribunalet beskriver han hvordan han i tiden før han reiste til Afghanistan hadde en drøm om å bosette seg i Vesten med sin familie.

Fanger venter på et måltid i leir 6 på Guantánamobasen. (Foto: Paul J. Richards)
Fanger venter på et måltid i leir 6 på Guantánamobasen. (Foto: Paul J. Richards)
Mannen, som i dag i begynnelsen av femtiårene, sier at han imidlertid havnet i Kabul, der han ifølge egne utsagn jobbet som kokk.

Tilbakeviser terrortilknytning

Han forklarer seg også om omstendighetene rundt pågripelsen av ham og hans sønn. I forklaringen som mannen ga i 2004, tilbakeviser han på det sterkeste påstandene om kontakt med Al-Qaida eller Taliban.

– Det er sagt at jeg tilhører en terrororganisasjon. Men, som dere vet etter 9/11, bryr ikke terrorister seg om døden – tvert imot, de higer etter den (...) Det som skjedde med min sønn og meg er ikke en fiktiv historie eller en av Hollywoods filmer. Det er den harde sannheten som vi opplevde, min sønn og jeg. Og dere ser meg nå foran dere i min oransje drakt og i lenker. Jeg kan ikke drikke fra en kopp – hvis jeg ville, og jeg kan heller ikke bla i disse papirene for å forsvare min sønn og meg, sa mannen til sitt forsvar under høringen.

UD endrer ikke kursen

I september i fjor fortalte TV 2 at den Londonbaserte menneskerettighetsgruppen Reprieve var i samtaler med UD om mulighetene for bosetting av Guantánamofanger i Norge, og i oktober uttalte utenriksminister Jonas Gahr Støre til VG at det ikke var aktuelt for Norge å ta imot fanger.

Norge, som er en av USAs nærmeste allierte, kommer ikke til å endre sitt standpunkt og åpne opp for å ta imot ureturnerbare fra fengselet på Cuba, opplyser kommunikasjonsrådgiver Kjetil Elsebutangen i Utenriksdepartementet i en e-post til tv2nyhetene.no.

– Det er fortsatt slik at det ikke er aktuelt for Norge å motta fanger fra Guantánamo nå, er Elsebutangens korte svar på om Norge akter å endre oppfatning etter anmodningen som ble sendt til Støre.

LES OGSÅ: Åtte Guantánamo-fanger vil til Norge

Hittil i år er Guantánamofanger overført til Georgia, Sveits, Albania og Spania, og det er nå 183 fanger igjen i den kontroversielle fangeleiren, som USAs president Barack Obama har lovet å stenge.

Administrasjonen i Washington sliter med å finne land som vil ta imot fanger som ikke er dømt for noe, men heller ikke kan returneres til hjemlandet.