hagearbeid (Foto: Gorm Kallestad)
hagearbeid (Foto: Gorm Kallestad)

Unngå miljøgifter i hagen

Giftstoffer kan i ytterste konsekvens gi misdannede barn. Slik steller du hagen din giftfritt.


- Alt henger i hop. Det er mantraet til daglig leder i Grønn hverdag, Tone Granaas, når hun forteller om hvorfor vi bør unngå miljøgifter når vi steller i vår egen hage.

Hun forklarer det slik:

- Miljøgifter brytes ikke ned i naturen, men hoper seg opp. Det du sprøyter på plantene, vil derfor komme tilbake til deg selv og dine etterkommere, fordi vi alle er en del av det samme kretsløpet.

Misdannede barn

Siden miljøgiftene ikke brytes ned, havner de i maten vi spiser og vannet vi drikker. Vi reagerer ikke bare på miljøgiftene med allergiske reaksjoner og kreft, men hormonbalansen i kroppen vår kan også bli forstyrret.

Det betyr i praksis at barn kan komme i puberteten altfor tidlig, eller at våre reproduktive evner blir skadet. Igjen kan det enten bety at vi mister evnen til å reprodusere oss, eller at barna våre får misdannelser.

- Vi ser det allerede i arktiske strøk, der miljøgifter vi slipper ut i vannet, samler seg opp. Miljøgiftene hoper seg opp i fisken, som igjen blir spist av isbjørner, og da hoper miljøgiftene seg opp i isbjørnkroppene også. Vi har sett en økning av misdannelser blant isbjørnbarna. De samme forandringene ser vi hos eskimoer som bor i de samme områdene, forteller Granaas.

Ikke gå i hurtigfella

Hagestell på naturens premisser kan kreve litt tålmodighet, noe som kan være en utfordring i dagens samfunn hvor alt helst bør gå kjapt. - Men resultatet av et giftfritt hagestell vil bli et blomstrende liv som øker livskvaliteten, mener Granaas.

- Hvis du bruker gift i hagen, vil du kanskje merke et kjapt resultat der og da, men på lengre sikt så tar det knekken på det yrende og blomstrende livet du faktisk ønsker å skape. Derfor: Ikke gå i hurtigfella, men tenk deg godt om før du bruker en flaske med dødningshode på i hagen din, oppfordrer hun.

Slik steller du giftfritt i hagen

Her er tispene om hva du kan gjøre for å få et yrende liv i hagen der et mangfold av dyr og planter trives sammen. Og det selvfølgelig uten gift:

- Giftfri gjødsling og jordforbedring

  • Ta vare på alt plantemateriale fra hagen. Bruk det enten som jorddekke eller legg det i komposten.
  • Tang gir allsidig tilførsel av næringsstoffer, og kan komposteres eller brukes som jorddekke. Tang må skylles før bruk for å fjerne saltet.
  • Gress fra plenen er næringsrikt og lett nedbrytbart, og kan gi næring til krevende planter når det legges som jorddekke rundt vekstene.
  • Hvis du klipper plenen ofte kan det imidlertid være lurt å la gresset bli liggende på plenen. Da får plenen tilført næring, og det kan være med på å hindre mosen i å overta. Dessuten blir det litt mindre arbeid på deg.
  • Kompostering: Matrester fra kjøkkenet kan komposteres i isolert kompostbinge.
  • Gjødselvann kan lages fra forskjellige urter. Brennesle og valurt er spesielt fint til dette. La friske, oppkuttede urter ligge i vann i 2-3 uker. Blandingen lukter ikke godt, men gjør godt. Husk at den må tynnes ut med 10 deler vann før bruk.

- Gjør deg kjent med hagen din

Planter som trives godt blir ikke så lett angrepet av sykdom og skadedyr. Derfor bør vi gjøre oss kjent med forholdene i hagen før vi planlegger hva vi vil plante hvor.

Jordtypen kan du sjekke ved å se på jorda, men også plantene som vokser naturlig i hagen kan fortelle mye om jordtypen.

Du finner mye informasjon om slike «indikatorplanter» i den danske utgaven av nettleksikonet Wikipedia. Gjør deg også kjent med dyr og insekter som ferdes i hagen. Finn ut hvor det er varmt og solfylt, hvor det er tørt, hvor det er fuktig og skyggefullt og hvor vinden dominerer.

- Glede og nytte

Vurder å plante nyttevekster i hagen; urter, bær, frukt og grønnsaker. Squash er morsom og enkel å dyrke, for eksempel. Da kan du få ekstra glede av hagen. Ferskere matvarer får du ikke!

Tipsene er hentet fra www.gronnhverdag.no

Her kan du også få giftfrie råd mot skadedyr og giftfrie råd mot ugress.

Se TV 2 hjelper deg hver torsdag kl 2030.