ARRESTERT SOM 82 ÅRING: Ljudmila Aleksejeva. (Foto: Alexey SAZONOV/AFP)
ARRESTERT SOM 82 ÅRING: Ljudmila Aleksejeva. (Foto: Alexey SAZONOV/AFP)

Ljudmila (82) har kjempet for menneskerettigheter i 45 år

Nå tar 82-åringen for første gang til gatene for å protestere mot Russlands autoritære lederduo.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nyttårsaften ble 82 år gamle Ljudmila Aleksejeva arrestert på plassen utenfor hovedkvarteret til det tidligere så fryktede hemmelige politiet KGB.

– Det var første gang de arresterte meg. men jeg burde vel ha ventet noe slikt og ble ikke spesielt forbauset over det.

Aleksejeva er blitt kalt den russiske menneskerettighetsbevegelsens gudmor og er en av landets mest respekterte og profilerte opposisjonelle.

For første gang i sin 45 år lange karriere mener Ljudmila det er nødvendig å ta til gatene for å forsøke å få til en endring i det russiske samfunnet.

– Derfor brøt jeg mitt prinsipp om å demonstrere. Jeg pleide å si til mine kolleger: "Unnskyld, men jeg er for svak til å gå på demonstrasjoner". Nå har jeg begynt å gå.

Fra vondt til verre

Hun begynte sin opposisjonsvirksomhet i det totalitære Sovjetunionen i 1965.

I motsetning til nå, lot myndighetene henne stort sett holde på i fred - inntil hun grunnla Moskva Helsingforsgruppe i 1976.

Kort tid etter ble hun landsforvist og måtte flytte til USA.

– Vi trodde det var for alltid. Jeg forventet ikke at jeg ville kunne komme tilbake, sier Aleksejeva.

Men takket være Perestrojkaens far, Mikhail Gorbatsjov fikk hun likevel returmere.

I dag er hun tilbake som leder for Moskvas Helsingforskomite - Russlands eldste menneskerettighetsorganisasjonen. Men om forholdene i landet er blitt bedre siden 60-tallet er hun usikker på.

– Før arresterte man folk. Nå dreper man folk. Er det verre eller bedre? Det spørs fra hvilket perspektiv man ser det. Fra den dreptes synspunkt er det trolig blitt verre, sier Aleksejeva med en liten ironisk latter.

Ikke redd for å bli drept

Journalisten Anna Politkovskaja er bare én av mange russiske opposisjonelle som har lidd den skjebnen. Den 7. oktober 2006 ble hun likvidert med fire pistolskudd i oppgangen til sin egen blokk i Moskva sentrum.

DREPT: Journalisten Anna Politkovskaja.
DREPT: Journalisten Anna Politkovskaja.

En oberst i sikkerhetspolitiet FSB var blant de mistenkte. Men påtalemyndigheten frafalt siktelsen og fortsatt er saken uoppklart

Som en av landets mest standhaftige menneske-rettighetsforkjempere er Ljudmila Aleksejeva smertelig klar over faren hun utsetter seg for, men ikke redd.

– Jeg er ikke redd, men det er på grunn av min alder. De yngre har selvsagt grunn til redsel. De må tenke nøye igjennom hva de driver på med, sier den uredde 82-åringen.

– Et ufattelig mot

De siste åra har Russlands autoritære lederduo stadig oftere slått knallhardt ned på åpenlys opposisjonsvirksomhet.

ROSER ALEKSEJEVA: Utenriksminister Jonas Gahr Støre.
ROSER ALEKSEJEVA: Utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre er en av dem som til stadighet, men hittil uten videre suksess, har forsøkt å få sine russiske kolleger på bedre tanker.

Han mener Aleksejeva er forbilde for andre.

– Du blir slått av motet til et sånt menneske. De som er menneskerettighetsforkjempere i Russland, de som tør å stå opp, tør å snakke ut, tør å gå ut på gatene er ufattelig modige, sier Støre.

Under sitt siste besøk i Moskva, den 3. februar, tok Støre opp menneskerettighetsproblematikken med utenriksminister Sergej Lavrov på en uvanlig krass måte. Blant annet krevde han en slutt på problemene medlemmer i Aleksejevas norske søsterorganisasjon har hatt i Russland.

Flere av Den norske Helsingforskomitéens ansatte er blitt usatt for trakassering og arrestasjoner under sine besøk i Russland. Og generalsekretær Bjørn Engesland er erklært uønsket i landet på ubestemt tid.

– De har gjort en kjempejobb, men dessverre utsetter også utlendinger seg for risiko, sier Aleksejeva, som håper russiske myndigheter nå vil gi etter for diplomatisk press fra Norge.

Månedlige aksjoner

I praksis er alle offentlige demonstrasjoner nå forbudt i Russland. Men opposisjonen har ikke tenkt å gi opp av den grunn.

Den 31. i hver måned fremover - vil den russiske opposisjonen holde nye protester mot mangelen på respekt for grunnlovens paragraf 31, som garanterer offentlig forsamlingsfrihet.

INGEN KJÆRE MOR: Russisk politi slår hardt ned på demonstranter.
INGEN KJÆRE MOR: Russisk politi slår hardt ned på demonstranter.

Og gateprotestene ser nå ut til å tilta i styrke. Til myndighetenes store overraskelse.

Den 30. januar klarte opposisjonen å mønstre over 12.000 mennesker i den vestlige byen Kaliningrad - den største opposisjons-markeringen i Russland på over 10 år.

– Myndighetene tror at stabilitet, det er når folk sitter hjemme og holder kjeft. Det er helt feil. Stabilitet er når folk kan gå ut på gatene og fortelle hva de venter av regjeringen. Og regjeringen lytter sier Aleksejeva.

82 årige Ljudmila sier hun kommer til å ta stokken sin å gå på hver eneste demonstrasjon så lenge helsa holder.

– Ja, for hodet mitt er jo fortsatt i orden, ler menneskerettighetsforkjemperen.