Økt interesse for slektsgranskning

Stadig flere nordmenn ønsker å finne sine familierøtter. Interessen har økt voldsomt etter at kirkebøkene ble digitalisert og lagt ut på nettet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Flere og flere nordmenn søker etter sine røtter, skriver Aftenposten. Slektsgranskerne er blant de mest flittige brukerne av Riksarkivets enorme kildemateriale. Etter at norske kirkebøker for et år siden ble digitalisert og lagt på digitalarkivet.no, er det i gjennomsnitt blitt gjort 650.000 søk per døgn.

Når norske slektsgranskere legger seg rundt midnatt, tar norskamerikanere over med jakt på sine norske forfedre. Fra digitalarkivet har man full tilgang tilde viktigste arkivkildene for slektsgranskere. Du kan søke i komplette landsomfattende folketellinger fra 1801, 1865 og 1900, i emigrantprotokoller, skifteregistre, skattematrikler og mye mer. Materialet er sortert geografisk, etter årstall og etter kildetype. De er søkbare på navn.

Riksarkivet arbeider nå med å lage en database over alle som har levd i Norge. Det historiske befolkningsregistret skal starte rundt 1800, da vi hadde den første fullstendig folketellingen, og det skal slutte i 1960. Fra den tid finnes et sentralt, elektronisk personregister.

Det nye registeret skal settes sammen av opplysninger i folketellinger og kirkebøker. De delene som ikke inneholder sensitive opplysninger, vil være fritt tilgjengelig for alle. (©NTB)