LEDET FREDAGSBØNN: I 35 år har Amina Wadud kjempet for likestilling innen islam. I 2005 skapte hun mye oppstyr da hun ledet 100 kvinner og menn i fredagsbønn.  (Foto: TV 2)
LEDET FREDAGSBØNN: I 35 år har Amina Wadud kjempet for likestilling innen islam. I 2005 skapte hun mye oppstyr da hun ledet 100 kvinner og menn i fredagsbønn. (Foto: TV 2)

– Koranen kan bedre kvinners rettigheter

Amerikansk muslim mener man ikke må velge mellom religion og likestilling.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 35 år har Amina Wadud kjempet for likestilling innen islam. I 2005 skapte hun mye oppstyr da hun ledet 100 kvinner og menn i fredagsbønn. Hvorfor må man velge mellom religion og likestilling, spør hun.

Det er fire år siden Amina Wadud skapte overskrifter da hun ledet fredagsbønnen for en blandet muslimsk forsamling i New York.

Stedet var Cathedral of St. John the Divine, en anglikansk kirke på Manhattan. Ingen moskeer ville ta imot dem.

«Sharia og menneskerettigheter»

– Jeg tror at jo flere kvinnestemmer som blir hørt jo mer vil vi forstå hvilket bidrag kvinner kan gi til måten vi ser på oss som mennesker. Det betyr ikke at alle vil være enige. Det er mange kvinner som er uenige i at kvinner skal lede bønnen. Jeg sier ikke at alle kvinner skal stå sammen om en felles stemme. Jeg sier bare at hver kvinne har rett til å ha en stemme, sier Wadud til Korrespondenten.

FREDAGSBØNN I KIRKEN:Det er fire år siden Amina Wadud skapte overskrifter da hun ledet fredagsbønnen for en blandet muslimsk forsamling i New York. 
Stedet var Cathedral of St. John the Divine, en anglikansk kirke på Manhattan. Ingen moskeer ville ta imot dem.
FREDAGSBØNN I KIRKEN:Det er fire år siden Amina Wadud skapte overskrifter da hun ledet fredagsbønnen for en blandet muslimsk forsamling i New York. Stedet var Cathedral of St. John the Divine, en anglikansk kirke på Manhattan. Ingen moskeer ville ta imot dem.

Amina Wadud gjestet denne uken Bergen for å delta på workshopen «Sharia og menneskerettigheter» ved Universitet i Bergen.

I 35 år har hun kjempet for islam og kvinners rettigheter. Hun er en del av ny generasjon muslimske feminister som bruker teologi og jus i sin kamp mot mannsherredømmet.

– Vi må kunne gjøre som koranen sier, gi et bedre argument. Vi må kunne argumentere for vår plass i vår egen identitet, sammen med religionen samtidig som likestilling ikke blir motstridende til dette, sier hun.

– Må tenke selv

Wadud ble født i Maryland – i et USA der borgerrettsbevegelsen vant stadig nye seire i kampen for like rettigheter mellom svarte og hvite. Faren var prest i den lokale metodistkirken, og det var slett ingen selvfølge at Wadud skulle konvertere til islam.

– Jeg ble oppfostret til å se på religion som en del av livsoppfatningen din. Men jeg ble også oppfostret til å tenke selv. Tenke på religionen og identiteten din. Mens jeg studerte begynte jeg å se på verdensreligionene. Før jeg ble muslim, var jeg buddhist. Jeg bodde i et buddhistisk ashram og mediterte. Det tredje jeg oppdaget var islam. Jeg ble veldig interessert i islams verdensoppfatning, og spesielt koranen. Jeg forelsket meg i koranen.

KVINNERS RETTIGHETER: Wadud er professor i islamske studier ved Virginia Commonwealth University i USA, men bor i dag i Indonesia. Hun har blant annet skrevet boken «Inside the Gender Jihad: Women's reform in Islam». Wadud mener det finnes en klar vilje i Koranen til å bedre kvinners rettigheter.  (Foto: TV 2)
KVINNERS RETTIGHETER: Wadud er professor i islamske studier ved Virginia Commonwealth University i USA, men bor i dag i Indonesia. Hun har blant annet skrevet boken «Inside the Gender Jihad: Women's reform in Islam». Wadud mener det finnes en klar vilje i Koranen til å bedre kvinners rettigheter. (Foto: TV 2)

Men hun har tatt med seg elementer fra både barnetroen og buddhismen inn i islam.

– Jeg har hatt en bekreftende religiøs opplevelse i alle de tre religionene jeg har vært innom. Jeg mediterer fremdeles, og spiser ikke rødt kjøtt. Jeg har ikke hatt noen negative opplevelser, alt har vært en del av en forvandling. Men enkelte ting falt på plass da jeg fant islam, ting virket klarere for meg. Men jeg blir alltid glad når andre mennesker velger noe annet. Jeg er ikke en av dem som tror du havner i helvete fordi du tror på noe annet enn meg, sier Wadud.

– Islam skal være inkluderende

Wadud er professor i islamske studier ved Virginia Commonwealth University i USA, men bor i dag i Indonesia. Hun har blant annet skrevet boken «Inside the Gender Jihad: Women's reform in Islam». Wadud mener det finnes en klar vilje i Koranen til å bedre kvinners rettigheter.

KJEMPET I 35 ÅR: I 35 år har hun kjempet for islam og kvinners rettigheter. Hun er en del av ny generasjon muslimske feminister som bruker teologi og jus i sin kamp mot mannsherredømmet (Foto: TV 2)
KJEMPET I 35 ÅR: I 35 år har hun kjempet for islam og kvinners rettigheter. Hun er en del av ny generasjon muslimske feminister som bruker teologi og jus i sin kamp mot mannsherredømmet (Foto: TV 2)
– Men noen menn bruker vers fra koranen som en måte å kontrollere kvinner på. Er det et problem innad i islam at det åpnes for en slik tolkning?

– Menn kan ikke framheve enkelte vers og ignorere andre. Som kvinner kan vi kan heller ikke gjøre det. Men vi framhever likevel versene. Det er riktig å bruke Koranens eget budskap om likestilling, men vi må bruke disse versene i sammenheng med de andre. I mitt arbeid med tekstuell analyse har vi etablert en prioriteringsliste. Prioriteringen kommer fra koranen og det er rettferdig.

– Rett til å bestemme over egen kropp

Wadud følger Vestens hijabdebatt med stor interesse, og hun er ikke i tvil om at kvinner har rett til å bestemme over egen kropp – både privat og på jobb.

– Kvinner kan velge på mange områder. Når de snakker om at kvinner ikke kan velge å dekke seg til så syns jeg det er dobbeltmoral.

Hun innrømmer gjerne at spørsmålet rundt egen tildekking har blitt politikk.

– Jeg bor i Indonesia, og der er det over 85 prosent muslimer. Jeg går sjelden med sjal såframt det ikke er jobb. Jeg går sjelden med sjal. Jeg har frihet til å være muslim uten å vise det. Men hvis jeg er i USA, nekter jeg å ta det av på grunn av politikken. På flyplassen spør de alltid: «Kan du ta av deg sjalet?» Sannheten er: «Ja, det kan jeg. Men jeg vil ikke.» Det at jeg ikke kan ha det på meg gjennom sikkerhetskontrollen er noe jeg kategorisk nekter på. Så jeg tar det ikke av, selv om jeg vanligvis tar det av uten problemer. Jeg liker ikke at noen krever at jeg tar det av meg i offentligheten.