Graver i vonde minner i Spania

Med åpningen av massegraven der den kjente dikteren Federico García Lorca antas å ligge, er sårene fra borgerkrigen nok en gang åpnet i Spania.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Familien til dikteren som ble drept i borgerkrigens første uker i 1936, har i mange år motsatt seg at massegraven skal åpnes, men snudde i saken for en stund tilbake.

Det innledende arbeidet med åpningen av den umerkede graven begynte denne uken. For slektninger av andre som antas å ligge begravet sammen med García Lorca, var det et følelsesladd øyeblikk.

Nieves Garcia Catalan har kjempet i 13 år for å åpne graven ved byen Alfacar i Andalucía, der bestefaren hennes, Dioscoro Galindo, ligger.

– Endelig er det over. Jeg ønsker bare at graven får et navn. Det er den største anerkjennelsen jeg kan gi ham, sier hun til nyhetsbyrået AFP.

Med åpningen av Garcia Lorcas grav, forsøker Spania å ta et skritt nærmere forsoning etter den blodige borgerkrigen (1936-39), der 114.000 spanjoler ble drept eller forsvant, og som kulminerte i et 36 år langt diktatur under Francisco Franco.

Så langt er 190 massegraver med om lag 5.500 ofre avdekket, noe som har medført en opprivende debatt som viser at sårene fra borgerkrigen langt fra er leget.

– Ved ikke å åpne massegravene, lar vi Francos ofre ligge uidentifisert, som hunder, sier den lokale historikeren Francisco Gonzalez Arroyo til The Washington Post.

– Med denne loven og åpningen av gravene, ønsker de å dele samfunnet i to og skjule realitetene i Spania. Folk vet nøyaktig hva som skjedde. Vi vil ikke få vite mer av å åpne graver, sier Sebastian Peres, en lokal leder av det konservative Folkepartiet, til samme avis.

– Vi var underlagt en form for apartheid. Mange visste ikke at disse forbrytelsene var blitt begått i Spania. Nå får vi vite om det virkelige Spania, sier Silva, hvis bestefar ble henrettet av Francos styrker.

– Hun ba meg om ikke å involvere meg fordi «de ville forfølge oss», sier Galadi.

Men det vil ikke skje, understreker han, og legger samtidig til at hevn ikke er motivet.

– Vi søker ikke hevn. Vi vil ha levningene etter bestefar. Etter 70 år, er det rettferdighet nok. (©NTB)