Sigbjørn Johnsen og Kristin Halvorsen (Foto: Åserud, Lise/SCANPIX)
Sigbjørn Johnsen og Kristin Halvorsen (Foto: Åserud, Lise/SCANPIX)

Statsråden strammer pengepungen

Finansministeren varsler magrere lønnsoppgjør for å bedre konkurranseevnen til norske bedrifter.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Eksportindustrien liker renteøkningen svært dårlig. Men finansminister Sigbjørn Johnsen mener et nytt solidaritetsalternativ må til for å bedre konkurranseevnen for norske bedrifter. Det betyr mindre lønnsvekst for arbeidstakerne.

Enda flere renteøkninger

Sentralbanksjef Svein Gjedrem begrunner onsdagens renteøkning med at norsk økonomi igjen peker oppover. Dagens renteheving gjør at en privatkunde med et boliglån på en million kroner må betale 1800 kroner ekstra i året i renter. Men dette er bare starten. Norges Bank tror styringsrenta skal opp til nærmere fem prosent i løpet av de neste tre årene.

For eksportindustrien betyr dagens renteheving dyrere lån og dårligere konkurranseevne.

– For det første er jeg veldig skuffet. Jeg synes det er leit å se at norsk eksportindustri blir ofret fremfor kontroll over innenlandsk etterspørsel, sier konsernsjef Pål Engebretsen i Bergen Group.

Tilbake til 90-årene

Ett av problemene er høye lønninger i forhold til landene vi konkurrrer med. Finansminister Sigbjørn Johnsen varsler nå at det er på tide å bremse lønnsveksten. Og Johnsen vil bruke samme grep som forrige gang han var finansminister, på 1990-tallet.

– Det var noe av hovedtegningen sist vi var inne i en liknende situasjon gjennom det såkalte solidaritetsalternativet. Det var at vi som hadde jobb var mer nøkterne på lønnssiden slik at vi kunne gi muligheter til de som ikke hadde jobb, samtidig som det skulle bidra til å styrke konkurranseevnen, sier Johnsen.

Siden da har norske lønninger økt dramatisk i forhold til landene eksportindustrien konkurrerer med.

– Det er klart det er en betydelig utfordring framover. Jeg ser at den internasjonale konkurransen blir hardere. Jeg ser at mange land har lånt betydelig for å motvirke virkingen av finanskrisa. Hva skjer den dagen de må stramme inn de store underskuddene? Hva skjer da med eksportindustrien vår? Vi vil da møte sterkere konkurranse. Da må vi være forberedt, og konkurranseevnen er en nøkkel i det. Og lønnsnivået er selvsagt viktig i den sammenhengen, understreker Johnsen.

Strammer inn

Sigbjørn Johnsen varsler også at statsbudsjettene må krympe i årene framover for å komme tilbake til den såkalte handlingsregelen. Den innebærer at Staten over tid ikke bruker mer enn fire prosent av Oljefondet per år.

– Etterhvert som vi får en mer normalisert situasjon må vi tilbake til fireprosentsbanen. Det vil si at vi skal bruke avkastningen fra Oljefondet, og så må fondet bygges opp. Derfor er det så viktig å ha en langsiktig bærekraftig finanspolitikk for å lette presset på for eksempel pengepolitikken .Så det er en sammenheng mellom pengepolitikken - altså renta, finanspolitikken - som er statsbudsjettet - og lønnspolitikken. De beste resultatene i norsk poliitkk har vi hatt når de tre spiller gddt på lag. Og det har er det vi skal jobbe med og det vi skal vi få til, sier Johnsen.