VERDT PENGENE: The Cumshots leverer en sterk metallskive spekket med selvforakt og fengende musikalske skift.
VERDT PENGENE: The Cumshots leverer en sterk metallskive spekket med selvforakt og fengende musikalske skift.

Cumshots med kraftig skyts

Med Kristopher Schau i spissen gir metallhodene i The Cumshots deg variert selvforakt.

Kristopher Schau og resten av The Cumshots har nok en gang beveget seg inn i de dypeste metall-skoger. Cumshots-kollektivet serverer her ei knallhard metallskive og byr på ni spor hvor det veksles mellom grusvokal og clean voice.

Se også: Lover nakenhet i «Xtra Factor»

Drypp av klisjeer

Tematisk har The Cumshots her utvilsomt hatt et ønske om å lage et av sine mørkeste album, noe de lykkes med. I alle fall delvis.

Kort fortalt, her handler det om selvforrakt, dødslengsel og tomhet. Schau lirer av seg den ene brutale onlineren etter den andre, men undertegnede forstyrres noe av flere banale tekstlinjer som er med på å trekke ned helhetsinntrykket.

Se også: Immortal nekter å høre på kritikk

Noe som utmerker seg?

Musikken er ellers variert, låtene har god driv med svære trommerytmer og tunge gitarriff, men overgangene fra det brutale til det enkle og såre fremstår ikke alltid like overbevisende. Ellers kjører bandet på med noen overraskende stilbrudd underveis. Merk dere Soul-utgangen på låta ”And the sun pissed red” og strykerne på ”Blood Don’t lie”.

Konklusjon

Stilbruddene fungerer fint som krydder på ei plate som oppleves som både jævla vond og god på en gang.

Terningkast 4.

Se flere godbiter på waschera.no