Vi var racerførere for en dag
Du kan oppleve det samme som vinnerne av Brooms store sommerkonkurranse.
Fjerdegir nedover langsiden. Jeg har en racingrigga BMW 325i i speilet, og klarer ikke å holde han bak meg. Jeg klemmer opp vindusviskerhendelen for å se noe gjennom vannspruten i det han passerer. Her er det tydeligvis en fordel med 220 hestekrefter mot mine 170 gamp, fra en BMW 323i coupé fra midten av 90-tallet.
Ved 100-meters skiltet trykker jeg inn bremsepedalen, jeg kjenner at bilen er ustabil og stålsetter meg for høyresvingen. Det er tydelig på bilen foran meg at det er lettere å kjøre med hjelpemidler, de retter han opp på en imponerende måte. Med meg går det sidelengs over bakketoppen og jeg får mitt første tilbud av mange, men det gjør ingenting. Dette er moro!!
Les mer om BMW 3-serie i Brooms nybilguide.
Ventetid
Klokka 11, søndag 20. september er vi samlet på Rudskogen i Rakkestad. Ørjan Jakobsen, Tor Inge Lillebø, Petter Jønvik, Ken Lesja, Ståle Søberg, Hans-Petter Auberg, Jan Andre Berg, Jan Robert Hansen. Vinnerne av Würth-konkurransen står foran en dag fylt med motorsport.
Først må vi riktignok vente. Kirketiden er hellig, og støyreglementet er slik at det ikke kan foregå motorsport før klokka ett. I kantina signerer vi et skjema som forplikter oss til å være forsiktige. Og er vi for aggressive på banen, kan det bli dyrt. Egenandelen ved skade er begrenset oppad til 50 000 kroner. Ikke noen hyggelig sum.
Gokart
Vi samles nede i klasserommet for å få en kort briefing om sporvalg, flaggregler og sikkerhet. Vi blir delt opp i lag. Jeg kommer på lag med Petter og Ståle. Sistnevnte har kjørt rally og er vårt sterkeste kort.
Før vi får prøve oss på den store banen med racingrigga BMWer, skal vi gjennom gokartkjøring. Det foregår i form av en times ”Le Mans”-løp. Alle skal kjøre to ganger hver, og det laget som fullfører flest runder vinner.
Dårlig vær
Etter fem runder begynner det å regne. Gokarter har mildt sagt dårlig veigrep i regnet og det blir mye snurringer og utkjøringer. Det er morsomt, men rundetidene er 16 sekunder dårligere enn på tørr bane, så den store fartsfølelsen uteblir. Noen av oss blir også temmelig våte...
Alle er disiplinerte, men det er ikke til å komme bort ifra at det blir en del kontakt. Gokart har lav terskel og er en morsom inngang til motorsport. Og i løpet av timen blir vi vant til å forholde oss til mange på banen samtidig, noe som er en fordel når vi skal kjøre bil etterpå
Sikkerhet er viktig
Vi har fått utdelt kjøredress, hansker, kjøresko, balaclava og hjelm. Sikkerheten er viktig og instruktørene terper på flaggreglene. Det har vært svært lite uhell, selv om det etter hvert er svært mange som har vært racerførere for en dag.
Det skyldes nok i stor grad at det er stort fokus på at vi skal bygge opp farten langsomt, ta hensyn til andre og holde oss innfor grensen. Siden formatet er basert på 90 minutters løp vinner du uansett ikke på første runde. Det viktigste er å holde seg på banen.
Ønsker du mer fart i bilen din? Dette må du vite om chiptuning.
Gammel bil
Regnet forsetter å bøtte ned og Ståle, Petter og jeg skjønner fort at vi er fullstendig sjanseløse i billøpet. Rudskogen har åtte BMW 325i av siste generasjon, de har også åtte BMW 323 av typen E36. Vi er det eneste laget som får sistnevnte.
Der de andre kan lene seg på førerstøttesystemene, må vi klare oss helt uten. Alt av hjelpemidler er koblet ut og på vått føre har bakenden veldig lyst til å slippe. Det er veldig gøy, men det går ikke spesielt fort. De nye bilene har også 213 hestekrefter mot våre 170 hestekrefter, og vi blir parkert på langsiden.
Rallyføreren vår er den som er nærmest de raskeste i rundetid, men selv han er 5 sekunder tregere. Ja, ja, det er egentlig ikke så nøye. Du lærer veldig mye av å kjøre en eldre bil på glatta og her er alt i trygge former. Og alt som fungerer i en 90-talls bil uten hjelpemidler, fungerer i en moderne bil med antiskrens, ikke nødvendigvis omvendt.
Les mer om BMW 3-serie E36 (1991-1998) i Brooms bruktbilguide.
Lærer banen fort
Instruktørene har plassert ut kjegler for å markere inngangen, tangeringspunktet og utgangen av svingene. Vi har også fått en runde som passasjer og fått forklart gir- og sporvalg. Vi kommer raskt inn i rytmen og det hele er veldig moro.
Og selv om ingen av deltakerne er noen Schumacher, går det veldig mye fortere enn du kan kjøre på vanlig vei. Vi får en opplevelse av hvor grensene går i øsende regn, og jeg blir tryggere på meg selv som sjåfør.
Soleklar sisteplass
Etter 30 minutters trening og 80 minutter med løp, er dagen over. (Det ble kortet ned da vi kom bak tidsskjemaet.) Klokka 18 må vi gi oss med hensym til naboer. Vi kommer helt sist i mål.
Som om ikke bilen er et stort nok handicap, er vi også laget med størst forskjell i kroppsbygning. Ståle er den største av deltakerne, mens Petter er den minste. Det gjør at vi har ganske lange førerbytter, da vi må gjøre flere justeringer av sitteposisjonen.
Moralsk vinner
Jeg husker ikke hvem som vant, og det spiller egentlig ingen rolle. For en gangs skyld er det sant at det viktigste er å delta. Dessuten er det Jan Robert Hansen som er den moralske vinneren.
Han har reist helt fra Brattvåg utenfor Ålesund for å delta på en søndag. Han skal på jobb dagen etter. Likevel er han soleklar på at det er verdt turen. Det er ikke ofte du får lov til å være galematias på bane!
Du kan også delta. Les mer om arrangementer på Rudskogens hjemmesider.
PS: Det kan være verdt å sjekke ut hva du kan få i utlandet også. Tidligere har jeg og tre kamerater kjørt 7 timer på Spa i Belgia. Les mer om det her.
