urettmessig_siktet
urettmessig_siktet

Uskyldige vinner fram i retten etter urettmessig straffeforfølgelse

Personer som urettmessig blir siktet og fengslet møter motstand når de krever erstatning og oppreisning. Men de som reiste krav i retten vant fram i 2008 – i over 60 prosent av sakene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Personer som urettmessig siktes og fengsles møter motstand hos både politi og hos staten når det fremmes krav om erstatning og oppreisning. I saker som ble avgjort i domstolen i 2008 vant den som har fremmet krav helt eller delvis fram i hele 62,5 % av sakene. Advokater er svært kritisk til ordningen.

Vekter anmeldt

Høsten 2006 avslører overvåkningsbilder en vekter sammen med kvinne som en drøyt time senere anmelder mannen for voldtekt. Saken får en voldsom oppmerksomhet i media. Mannen i 30-årene blir pågrepet på jobb, siktet for voldtekt og varetektsfengsles. Kvinnen fortalte politiet at hun skal ha blitt voldtatt på et bakrom på kjøpesenteret.

TV 2 Nyhetene treffer mannen som forteller om en lang og tøff kamp for å bli trodd.

– Skadene i livet mitt skjedde fra tidspunktet jeg ble pågrepet på, men de eskalerte jo etter hvert som saken skred fram. Da jeg ble løslatt var det faktum at jeg var blitt uthengt i både tv og i aviser på en sånn måte at det hadde gjort ubotelig skade på livet mitt for uoverskuelig fremtid. Dette i tillegg til tapet av jobb, arbeidsforhold, penger, eksamener, har totalt sett ødelagt store deler av livet mitt, forteller mannen som ikke vil ta belastningen med å stå fram.

Les også nettreffet med 30-åringen: - Glattcellen var et helvete

Mange overgrep

Som TV 2 Nyhetene fortalte i går er antallet personer som har vært feilaktig siktet, varetektsfengslet, tiltalt og noen ganger dømt, betydelig. Bare i fjor ble det i 271 saker gitt medhold for urettmessig straffeforfølgelse fra Statens sivilrettsforvaltning. Men svært mange sliter med få innvilget krav om erstatning og oppreisning. Halvparten som fremmet krav i fjor fikk avslag eller ble avvist hos Statens sivilrettsforvaltning. Før saken kommer til Statens sivilrettsforvaltning, som fatter endelig vedtak, skal politiet uttale seg om saken.

Etter tre måneder i fengsel blir vekteren sluppet fri og saken henlagt. Lovens hovedregel er at de som utsettes for såkalt urettmessig straffeforfølging skal ha full erstatning for ethvert tap med tillegg av oppreisning. Men da vekteren fremmer krav om oppreisning og erstatning til politiet, blir han blankt avfeid av politiet.

– Dette oppleves helt klart som et nytt overgrep. Det jeg opplevde under etterforskningen burde jeg aldri vært gjenstand for og det forverres ved at jeg nå opplever at politiet ikke vil gi erstatning for det overgrepet de i utgangspunktet utsatte meg for. Det kan ikke beskrive som noe annet enn fortsettende overgrep, forteller mannen til TV 2 Nyhetene.

Vurderer sak til sak

Selv om man i utgangspunktet er 100 prosent uskyldig, betyr ikke det at man får oppreisning eller erstatning.

– Reglene er slik utformet at vi er nødt til å vurdere dette som sagt, om det foreligger nedsettelse og bortfallsgrunner i det konkrete tilfellet, opplyser Thomas Laurendz Bornø, som er avdelingsdirektør ved Statens sivilrettsforvaltning.

Det er hit alle kravene om erstatning og oppreisning kommer, etter at politiet har gitt sin uttalelse.

Hovedregel er full erstatning

Hovedregelen i loven er full erstatning for ethvert tap med tillegg av oppreisning. Men det ligger såkalt skjønn bak svært mange av vedtakene, så utfallet baserer seg i stor grad på den som tolker den respektive sak. At politiet og sivilrettsforvaltning svært ofte er uenig seg imellom når det gjelder spørsmål om erstatning og oppreisning, viser at ordningen i dag kan slite med et betydelig rettsikkerhetsmessig problem.

– Det er jo slik at det er Statens sivilrettsforvaltning som avgjør sakene. Vi vurderer da den uttalelsen som foreligger opp mot saksdokumentene. Tallene for 2009 viser at vi avvek politiets uttalelser i 44 prosent av sakene, forteller Thomas Laurendz Bornø til TV 2 Nyhetene.

– Mange kritiserer dagens ordning for i for liten grad å ta hensyn til ofrene. Forstår du kritikken som fremsettes?

– Vår behandling av sakene baserer seg på det vi mener er en riktig anvendelse av reglene, og så er det jo slik at dersom man er uenig i avgjørelsene så kan saken bringes inn for domstolen til full prøving, sier Bornø.

Vinner fram i retten

Og nettopp det velger noen å gjøre. De som har ressurser og krefter til det. I 2008 ble 16 saker behandlet i domstolen. Staten tapte i tre saker, ble delvis frifunnet i sju og fullstendig frifunnet i seks saker. Det vil på den annen side si at saksøker fikk helt eller delvis medhold i hele 62,5 prosent av sakene.

– Et klart rettsikkerhetsmessig problem, påpeker advokat Brynjar Meling.

Han svarer som mange andre advokater at ordningen bærer preg av at det skal være svært vanskelig å få erstatning og oppreisning, selv om mange uskyldige har blitt utsatt for overgrep.

Ingen human tilnærming

– Formålet bak regelen er at samfunnet skal gjenopprette den feilen som er blitt begått. Da er det jo feilaktig når sivilrettsforvaltningen bruker ethvert unntak de kan.

– Hva er din erfaring i disse sakene?

– Min erfaring gjennom 20–30 saker ved mitt kontor er at man bruker enhver anledning til å ikke gi erstatning. Det være seg at man ikke har forklart seg for politiet, at man har forklart seg uriktig, eller opptrådt på en måte som har bidratt til å kaste mistanke. Det er ingen human tilnærming eller forståelse av den vanskelig situasjonen et menneske som er siktet er i, sier Meling til TV 2 Nyhetene.

– Jeg kan forstå at politiet må reagere når slike anklager blir fremsatt, men i min sak var det så åpenbart at det jeg sa var korrekt at og det som kom fra den andre siden usant at politiet burde langt, langt før det var gått tre måneder, forstått at jeg var uskyldig, sier den tidligere vekteren til TV 2.