Med ansvar for nasjonens hukommelse

Krisetider og dårlig økonomi gjør jobben hans enklere. – Trange tider gjør at folk tar vare på ting, sier riksantikvar Nils Marstein.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Veldig mye har blitt vernet gjennom fattigdom. Et problem med den nye rikdommen har vært at mye er blitt borte fordi det er bygget nytt, eller fordi ting er bygget om. Har du ikke store ressurser, må du tenke deg om og ta vare på det du har, sier Marstein.

De siste 14 årene har han vært med å prege hvordan Norge skal se ut – hva som skal og ikke skal vernes. Som riksantikvar er han ansvarlig for nasjonens hukommelse. Onsdag er det slutt. Da forlater han en jobb han gjerne skulle fortsatt i. Men åremålet kan bare fornyes én gang.

NTB møter en avslappet riksantikvar på Akershus festning, et av de nasjonale festningsverkene som er fredet. Hva er han mest stolt av å ha fått til i sine 14 år som riksantikvar?

– At vi nå dekker de antikvariske merutgiftene for private eiere av fredede hus. Tidligere var det eierne som måtte ta den økonomiske støyten – på vegne av samfunnet. Eierne har fortsatt ansvar for vanlig vedlikehold, men istandsettelse utover det får de støtte til. Det gjør at vi knapt har en konflikt med dem lenger. Det er jeg kjempefornøyd med og virkelig stolt over å ha fått til, sier Marstein.

I disse krisetider har Riksantikvaren også nytt godt av regjeringens tiltakspakke der 223 millioner ekstra kroner er satt av til istandsetting av fredede og verneverdige kulturminner, til brannsikring og til vern av fartøyer.

Og pengene kommer godt med. Riksantikvaren har ambisiøse planer om at alle de 3.000 private bygningene her i landet som er fredet skal være satt i stand innen 2020.

– Så kommer også klimautfordringene der det pøses millioner inn i Enova, som forteller folk at de bør skifte vinduene sine, mens det fornuftige både privat- og samfunnsøkonomisk er det de setter dem i stand. De samme som betaler oss for å sette i stand, betaler andre for å si at de skal kaste, sier han.

Marstein mener SFT – Statens forurensingstilsyn – burde hatt ansvaret for det generelle bygningsvernet.

– Da kunne de ha lagt så store avgifter på byggeavfall at folk måtte tenke seg om før de bygger nytt. I dag utgjør byggeavfall 40 prosent av det som går til deponiet. Vi bruker penger på gal måte.

Hans råd til sin etterfølger PST-sjef Jørn Holme er å være strategisk.

– Det er nok det viktigste rådet jeg kan gi. Samt å være litt tålmodig, sier Marstein, som også får sin etterfølger som sjef. Marstein fortsetter hos Riksantikvaren, men i hvilken funksjon er ennå ikke bestemt. (©NTB)