Når foreldrene trenger leksehjelp

Når Gustav (6), Markus (10) og Herman (12) står fast med leksene, er mor og far gode å ha. Men det er ikke alltid like lett å hjelpe.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Noen ganger er lekser morsomt, andre ganger veldig kjedelig, sier tolvåringen Herman Styri Myhren, som nå begynner i sjuendeklasse.

Sammen med broren Markus, som begynner i femteklasse, viser han førsteklassingen Gustav hvordan man teller først røde romskip og så blå romskip. Og når alle regnestykkene på siden er unnagjort, får Gustav en stor stjerne i boka. Hva som blir Gustavs favorittfag, gjenstår å se, men Markus foretrekker engelsk og matte, mens Herman trives best med matte, gym og kunst og håndverk.

– Jeg spør pappa om matematikk og mamma om engelsk. De kan svare på det meste, men det var én ting pappa ikke klarte, forteller Herman.

– Vi foreldre må passe på at vi ikke blir så ivrige at vi gjør leksene for dem, ler mamma Beate Styri.

Barna hennes har tilbud om leksehjelp to ganger i uken ved skolen i Oslo.

– Men vi benytter oss ikke av det, for vi vil gjerne se hva barna holder på med, forteller hun.

– Det gikk litt tid før behovet gikk opp for meg. At skolen er ansvarlig for leksehjelp, er en fin tanke, men det fungerer ikke i praksis, mener han.

Ideen fikk forleggeren, som har barn på 14, 10 og 7 år, da datteren Solveig begynte i femteklasse.

– Jeg begynte å lure litt på meg selv, for jeg burde jo klare å følge med på pensum for femte klasse. Det er mye man har glemt, mye man ikke lærte og mye som er forskjellig fra tidligere, forteller forleggeren til NTB.

– Det er fire måter å sette opp et delestykke på. Og barna blir sure fordi foreldre viser dem en annen måte enn den de lærer på skolen. Boka tar for seg alle de fire måtene, forklarer Kagge.

Han mener at måten læringen er organisert på nå, gjør det vanskelig for foreldre å finne informasjon på ett sted, i én bok.

– De har arbeidshefter, og i noen fag er det ingen lærebok. Jeg skjønte først ikke hvorfor barna hadde så lette ransler, sier Kagge, som selv har bakgrunn fra verv i foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved barnas skole.

Beate Styri synes ideen om en egen bok med leksehjelp for foreldre er bra. Særlig faller kortversjonen av kompetansemålene i læreplanen i smak. Dessuten synes hun det er greit å kunne ha et «oppslagsverk» for pensum.

– Noe av det barna lærer på skolen, er bare å finne på ark eller i sett med bøker kun til bruk på skolen, forklarer Styri.

– Bakgrunnen for denne interessen er blant annet forskning som viser at foreldres engasjement og involvering i egne barns skoleaktiviteter har stor betydning for resultatene barna oppnår på skolen, sier Pettersen.

Til tross for dette, er den uttalte politiske målsettingen at skolen skal gi alle elever like muligheter, understreker universitetslektoren.

– På bakgrunn av den dokumentasjonen som foreligger om foreldrenes betydning for elevenes skoleresultater, kan en sterkere satsing direkte mot foreldrene framstå som en opplagt og fornuftig strategi. Vi har imidlertid å gjøre med et svært komplisert felt, sier hun. (©NTB)