ExoMars1 (Foto: FFI)
ExoMars1 (Foto: FFI)

Norsk radar skal finne liv på Mars

WISDOM kan skille mellom flytende vann og is opptil tre meter under bakken.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Radaren blir et av instrumentene på ExoMars, den europeiske romorganisasjonens neste planlagte sonde til Mars.

Leter under bakken

ExoMars skal lete etter spor av tidligere og nålevende liv på overflaten av vår naboplanet.

Den norske radaren med navnet WISDOM (Water Ice and Subsurface Deposit Observations on Mars), kan se geologiske strukturer under bakken og gir bilder med høy oppløsning ned til tre meters dybde.

– Det er ingen andre instrumenter på ExoMars som kan se geologiske strukturer under bakken, og WISDOM blir den første georadaren på overflaten til Mars, sier Svein-Erik Hamran ved Forsvarets forskningsinstitutt i en pressemelding fra Norsk Romsenter.

Roveren til den europeiske sonden ExoMars.  (Foto: Illustrasjon ESA)
Roveren til den europeiske sonden ExoMars. (Foto: Illustrasjon ESA)

Han er nestleder for den internasjonale forskergruppen som utvikler radaren.

Testes på Svalbard

En av WISDOMs hovedoppgaver er å finne liv på Mars. Forskere tror at den kosmiske strålingen fra rommet vil ha drept alle former for liv på overflaten, men at det kan finnes mikroorganismer under overflaten.

ExoMars blir utstyrt med en drill som skal bore i bakken, ta kjerneprøver ned til 1,5 meters dybde og deretter analysere prøvene. Men roveren får muligens bare noen forsøk på å bore, og da er WISDOM kjekk å ha.

Mellom 9. og 23. august blir radaren testet på Svalbard av Arctic Mars Analog Svalbard Expedition (AMASE). Prototypen på radaren har allerede blitt testet i felten en rekke ganger, men nå prøves den ytterligere i et av miljøene på jorda som ligner mest på Mars.

Flere andre instrumenter og metoder ment for ulike oppdrag på mars, skal også testet av AMASE.

Endelig versjon fra Frankrike

Prototypen som testes på Svalbard er utviklet ved Forsvarets Forskningsinstitutt. Den endelige versjonen blir utviklet ved Institutt for Astrofysikk i Bordeaux.

- Siden det er et samarbeidsprosjekt, er det et poeng i seg selv at flere er med. Frankrike har flere erfaringer med bygging av radarer som er kvalifisert for rommet, sier forskningsleder Stian Løvold ved Forsvarets Forskningsinstitutt til tv2nyhetene.no.

Norsk Romsenter støtter utviklingen av WISDOM gjennom The European Space Agency (ESA).

ExoMars2 (Foto: FFI)
ExoMars2 (Foto: FFI)

Må være helt rent

Blant annet stilles det mange krav når slike instrumenter skal opp i rommet.

- Det er krav til elektroniske komponenter slik at de tåler strålingen i rommet. I tillegg skal det være veldig rent; vi ønsker ikke å bringe mikrober fra jorda til Mars, forklarer Løvold.

Gjennom norsk deltakelse på ExoMars, vil norske forskere få mulighet til å være med aktivt i den framtidige utforskingen av Mars. Det kan føre til økt rekruttering innen romteknologi og planetforsking.

Den europeiske Mars-roveren skulle bli skutt opp i 2011, men er nå utsatt. Roveren blir en del av et samarbeid med NASA til Mars.