Advokat Arild Humlen leder Advokatforeningens aksjons  og prosedyregruppe som prøver UNEs vedtak for domstolene.  (Foto: SCANPIX)
Advokat Arild Humlen leder Advokatforeningens aksjons og prosedyregruppe som prøver UNEs vedtak for domstolene. (Foto: SCANPIX)
OVERFØRES IKKE: Mediene får ikke overføre Anders Behring Breiviks forklaring i Oslo tingrett. (Foto: Larsen, Håkon Mosvold/SCANPIX)
OVERFØRES IKKE: Mediene får ikke overføre Anders Behring Breiviks forklaring i Oslo tingrett. (Foto: Larsen, Håkon Mosvold/SCANPIX)

Toppadvokater tar asylsøkernes saker gratis

Mener Utlendingsnemndas (UNE) praksis ikke er forsvarlig.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De siste to årene har Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe tatt opp avgjørelser fra Utlendingsnemnda (UNE) de har ansett som tvilsomme, og prøvd dem for retten uten å ta betalt for det.

Så langt har gruppen tatt på seg 13 prinsipielle saker, og i annenhver sak har toppadvokatene fått UNE til å snu. Fem saker er anket videre til lagmannsretten. UNE har tapt samtlige.

Leder i aksjonsgruppen, Arild Humlen, mener dette viser at norsk asylpraksis ikke holder mål og hevder å ha bevist at UNEs praksis ikke er forsvarlig. Han mener rettssikkerheten for asylsøkere og innvandrere er for dårlig.

– Det er en rekke svake momenter ved praksisen til UNE, sier han til tv2nyhetene.no.

Les også: UNE benekter dårlig praksis i asylsaker

Advokat Arild Humlen leder Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe som prøver UNEs vedtak for domstolene.  (Foto: SCANPIX)
Advokat Arild Humlen leder Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe som prøver UNEs vedtak for domstolene. (Foto: SCANPIX)

Tar sakene gratis

Prosjektet startet med at Advokatforeningen ville teste ut rettspraksisen i UNE.

De besluttet at alle som hadde fått avslag kunne sende sine saksdokumenter til Advokatforeningen. De sakene hvor Advokatforeningen var i tvil om vedtaket var riktig, ble sendt videre til et utvalg bestående av representanter fra Universitetet i Oslo, Amnesty og en del advokater.

Gruppen valgte ut de sakene der de mente at UNE hadde kommet frem til feil konklusjon og bestemte seg for å prøve dem for retten.

Advokatforeningen har deretter bedt flere av de store forretningsadvokatfirmaene om å ta saker for retten uten å ta betaling. Dette som en slags tilbakebetaling etter å ha tjent godt på samfunnsutviklingen. Responsen har vært meget positiv, sier Humlen.

– Det er hovedsakelig de store forretningsadvokatfirmaene som har tjent godt på samfunnsutviklingen. Vi mente de burde betale tilbake ved å ta sakene gratis. Alle har sagt ja, og det er veldig hyggelig. De har vist et stort engasjement rundt sakene, sier han.

– Kan ikke ha et slikt organ

Ved å gå gjennom sakene nøye og sett hvilke avgjørelser UNE har tatt, mener Humlen å se et mønster. Spesielt er det to trekk som går igjen.

– Det ene var at staten synes å ha «enkel tilgang» til sannheten i denne typen saker. Det andre var at vi synes det var de gale sakene som kom for retten. De som hadde penger hadde mulighet for å prøve saken sin for domstolen. De som ikke hadde penger hadde ikke denne muligheten.

De aller fleste sakene aksjonsgruppen har tatt er saker hvor UNE ikke har vært i tvil om utfallet. I den typen saker er det nemndslederen som på egenhånd har fattet vedtakene.

– Vi har gått bevisst etter saker der UNE har et entydig syn på saken. Når de taper så mange saker som de selv synes er ukompliserte er det tydelig at systemet ikke fungerer som det skal. Mange av sakene tas av nemndslederen alene, og så kommer de for retten, og vedtaket blir omgjort, sier han.

Han legger til at det er påfallende at de har tapt alle ankesakene i lagmannsretten.

– Vi kan ikke ha et forvaltningsorgan i Norge som får så entydige tap, sier Humlen.

Han har selv ført fire saker for retten på egen hånd.

Aksjonsgruppen vil utarbeide en rapport som skal oversendes Arbeids- og inkluderingsdepartementet med forslag om grep som bør tas.