Patapon 2

Alle som er interesserte i en annerledes spillopplevelse, se her!

Oppfølgeren til et av fjorårets største overraskelser har nå satt sine bein i UMD-diskene rundt omkring, og for de av dere som har ustødig rockefot, er det bare å finne fram metronomen.

Historien fortsetter direkte fra det forrige spillet. Båten som pataponene har snekret sammen er nå ferdig, og de har satt seil i retning nye havner. På veien dit blir de angrepet av en krake (nei, ikke kråke) som banker dem lett, og de blir skylt i land til et nytt og fremmed land, hvor de møter en annen stamme, kalt Karmen. Du spiller guden til disse små krabatene, som i aller høyeste grad er lojale mot deg, med mindre du skulle bomme med rytmen.

Det grafiske uttrykket i spillet er intet mindre enn mesterlig. Den er enkel og strømlinjeformet, og passer mer eller mindre det håndholdte formatet perfekt. Lyd og musikk, sier du? Det er like før jeg løper rundt i hybelen og skriker «PATA – PATA – PATA – PON» selv, så det skulle si det meste.

Designet på pataponene og fiendene du møter er også av ganske humoristisk art, og jeg tok meg selv i å humre relativt ofte mens jeg satt med spillet for hånden. Alt av informasjon du trenger mens du spiller dukker sømløst opp på skjermen, og forstyrrer deg på ingen måte mens du spiller.

Jeg vil i grunn ikke si at det er særlig med svakheter i dette spillet. Dersom jeg skal i pirkemodus, vil jeg si at spillet kan bli litt repeterende i lengden. Det er nok av komboer å ta av, men allikevel så føler man kanskje at det blir litt mye av det samme etterhvert. I tillegg til dette så kan det kanskje virke litt likt det første Patapon-spillet, men for all del: Hvorfor ikke videreføre et system som allerede fungerer strålende? For de av dere som trodde det var fett å leke gud i Black & White, er det bare å glemme den slags og løpe i butikken å kjøpe dette spillet

+ | Spillopplevelsen er original og morsom | Genialt kontrollsystem

- | Litt repeterende til tider

Terningkast: 5