Nordøst i India har avlinger tørket ut på grunn av flere måneders tørke. Verdens klimatopper frykter de ikke skal komme fram til en ny avtale under klimatoppmøtet i København i desember.  (Foto: PARTHAJIT DATTA/AFP)
Nordøst i India har avlinger tørket ut på grunn av flere måneders tørke. Verdens klimatopper frykter de ikke skal komme fram til en ny avtale under klimatoppmøtet i København i desember. (Foto: PARTHAJIT DATTA/AFP)

Frykter klimaavtale skal ryke

Vi ligger dårlig an til å få en ny klimaavtale, sier norske delegater etter 12 dager med forhandlinger.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Representanter fra myndigheter i 183 land avsluttet fredag en 12 dager lang forhandlingssesjon i Bonn i Tyskland. Mange drar skuffet hjem, og alle venter fortsatt på en offensiv fra USA.

Lederen for de norske forhandlerne, Hanne Bjurstrøm, mener vi ligger dårlig an i forhold til den nye klimaavtalen som underskrives i København i desember.

- Det som er utfordringen nå er å klare å få ned noen klare alternativer, sånn at vi vet hva vi forhandler om. Og akkurat hvordan man skal få til det? Det tror jeg veldig mange i salen her nå strever med, uten å ha noen klar formening om hva som må skje, sier hun oppgitt til i plenumssalen i Bonn.

322398

Ifølge planen skulle alle nasjoner ha foreslått tall for utslippsreduksjoner på dette tidspunktet, men det har ikke skjedd.

Det er ikke engang enighet om et felles mål om at temperaturøkning på jorda ikke må øke med mer enn to grader.

Derfor tok Bjurstrøm ordet i plenumssalen på forhandlingenes siste dag, og ba om at det måtte bli med i forhandlingsteksten.

- Vi mener som EU at man må ha felles mål om maks to grader økning på jorda.

Se hvordan den norske delegasjonen jobber:

322399

Sjefen er håpefull

Yvo de Boer, som er FNs klimasjef og lederen av forhandlingene, sier til TV 2 Nyhetene at han er glad for at de nå har fått på plass en forhandlingstekst.

Forhandlingene i Bonn startet med nesten 50 sider med konkrete forslag til ny klimaavtale. Etter 12 dager har alle de 183 landene som deltar kommet med sine krav. Det har gjort at forhandlingsdokumentet har vokst til over 200 sider.

- Utfordringen framover blir å få dette ned til et håndterlig nivå, men jeg er optimistisk i forhold til å få til en god avtale i København, sier han.

Venter på USA

USA har som kjent ikke ratifisert Kyoto-avtalen, men er nå med på forhandlingene for fullt.

Etter at Obama kom til makten, har de et helt annet utgangspunkt, forklarer Hanne Bjurstrom, som har hatt daglige møter med USA-forhandlerne i Bonn.

- Det er noe helt annet nå. Med den nye Obama-administrasjonen så har man fått en helt annen politikk og en helt annen trøkk inn i forhandlingene. Men det er klart at amerikanerne er forhandlere, så det går ikke an å forvente at amerikanerne skal legge alt på bordet nå.

Mange mener forhandlingene er avhengige av at USA kommer på banen med klare utslippskutt. Amerikanerne sier de er villige til å redusere klimagassutslippene sine ned til nivået i 1990.

Kutter ikke nok

Til sammenligning vil EU og Norge kutte sine utslipp med 30 prosent fra utslippene de hadde i 1990. For å klare målet om maksimum to graders temperaturøkning, mener FNs klimapanel at alle i-landene må redusere enda mer. Men på spørsmål fra TV 2, vil ikke den amerikanske delegasjonen love mer aggressive mål fram mot København.

- Jeg tror USAs tilstedeværelse her har forandret dynamikken i forhandlingene. Jeg tror det faktum at vi kommer med et aggressivt løfte for en klar reduksjon - godt under det vi har sagt de siste ti årene, fundamentalt forandrer diskusjonene her, sier USAs forhandlingsleder, dr. Jonathan Pershing.

Det får Bjurstrøm til å bli oppgitt før det neste forhandlingsmøtet i august.

- Amerikanernes mål er for dårlig, mange av i-landenes mål er for dårlig i forhold til hva vi mener at vi må ha. Om vi har for store forhåpninger til amerikanerne gjenstår å se. Vi må håpe at verden klarer å presse amerikanerne til å komme med bedre mål, avslutter hun.