To av barna som rømte fra asylmottaket i Norge ble fotfulgt av politispanere da de ankom bussterminalen i Stockholm. Mobiltelefonene deres ble avlyttet av norsk politi, viser etterforskningsdokumentene i saken. Barna ble senere tatt hånd om av norske myndigheter. (Foto: Stockholmspolitiet)
To av barna som rømte fra asylmottaket i Norge ble fotfulgt av politispanere da de ankom bussterminalen i Stockholm. Mobiltelefonene deres ble avlyttet av norsk politi, viser etterforskningsdokumentene i saken. Barna ble senere tatt hånd om av norske myndigheter. (Foto: Stockholmspolitiet)

Forsvarer telefonavlytting av asylsøkerbarn

Fire asylsøkerbarn ble avlyttet av norsk politi.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etterforskningsleder Reidar Bruusgaard i Kripos forsvarer bruken av telefonavlytting i en sak der norsk og svensk politi samarbeidet for å få has på en barnesmuglerliga som opererte fra Stockholmsområdet.

Tv2nyhetene.no har fått innsyn i norsk og svensk politis omfattende etterforskningsmateriale om barnesmuglerligaen.

LES OGSÅ: Disse slapp unna menneskehandler-ligaen

I dette materialet kommer det fram at norsk politi i 18 tilfeller avlyttet mobiltelefonene til fire kinesiske barn som befant seg på to asylmottak i Gjøvik og Hamar.

Bruusgaard sier til tv2nyhetene.no at telefonavlyttingen var godkjent av domstolen.

Fikk domstolsgodkjenning

Dette høyst spesielle tiltaket ble sett på som nødvendig etter at Utlendingsdirektoratet (UDI) hadde slått full alarm etter forsvinningene til to gutter fra et asylmottak ved Moss.

UDI underrettet politiet om at de hadde mistanker om menneskehandel, og dermed ble det bestemt at politiet måtte søke domstolsgodkjenning for telefonavlytting for de to guttene og to jentene som befant seg på andre asylmottak.

- Jeg forstår at spørsmål blir stilt om denne metodebruken. Vi fikk domstolens godkjennelse på at telefonene til barna kunne avlyttes, for på denne måten kunne vi avdekke hvordan bakmennene jobbet, sier Bruusgaard til tv2nyhetene.no.

Brusgaard legger til at det ble vektlagt at mobiltelefonene var noe som bakmennene i smuglerligaen hadde utstyrt barna med, og at avlyttingen var til gunst for barna.

I alt seks kinesiske barn ble reddet av norske myndigheter etter at norsk og svensk politi for fire år siden rullet opp barnesmuglerligaen.

Ligaen sørget for at rundt 100 barn forsvant fra asylmottak. Fire av barna som forsvant fra Norge ble funnet i ligaens varetekt i Sverige, etter et samarbeid mellom norsk og svensk politi.

Det lyktes ikke ligaen å lokke to kinesiske barn som kom til Norge og søkte asyl.

Seks barn tatt vare på av UDI

Men de to guttene som forsvant fra et asylmottak ved Moss havnet i Sverige før de forsvant sporløst i Frankrike.

Seks av barna som den kinesisksvenske ligaen sendte ut i Europa ble senere funnet igjen i Nederland. De var blitt solgt til bordeller og restauranter for mellom 75.000 og 120.000 norske kroner.

I alt var det seks kinesiske asylbarn som ble håndtert av Utlendingsdirektoratet (UDI), og fikk et nytt liv og ny identitet tilrettelagt av norske myndigheter.

Reidar Bruusgaard er etterforskningsleder i Kripos.
Reidar Bruusgaard er etterforskningsleder i Kripos.
UDI vil ikke kommentere noen forhold rundt skjebnen til disse barna. Direktoratet vil heller ikke bekrefte at barna har fått en ny identitet i Norge.

- Av personvernhensyn ønsker vi ikke å kommentere denne saken, sier kommunikasjonsrådgiver Åsmund Eide i UDI til tv2nyhetene.no.

Møtte aldri barna selv

Reidar Bruusgaard, som var sentral i arbeidet med å avsløre barnesmuglerligaen, sier til tv2nyhetene.no at han aldri fikk møte noen av barna som han var med på å redde.

- I Danmark var det et tiltalls barn, og i Sverige var det opp mot ett hundre barn som vi mente hadde åpenbare felles historier som de norske, sier etterforskningsleder Reidar Bruusgaard i Kripos til tv2nyhetene.no.

Den erfarne etterforskeren mener at det var viktig at politiet ganske raskt knyttet forsvinningene fra de norske asylmottakene til det som foregikk i nabolandene Sverige og Danmark.

- Politiets etterforskning hadde en todelt målsetning i denne saken. Det ene var å stoppe aktiviteten, og det andre var å skaffe informasjon om virksomheten som vi kunne dele med kolleger i andre land. Jeg mener at vi lyktes med å nå denne målsetningen, sier Bruusgaard.