Tjenestedirektivet blir en del av EØS-avtalen

SV og Sp fulgte opp dissensen i regjeringen og stemte nei da Stortinget torsdag vedtok å innlemme tjenestedirektivet i EØS-avtalen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Arbeiderpartiet og opposisjonspartiene sørget for flertall for innlemmelse.

SVs parlamentariske leder Inge Ryan konkluderte med at direktivet undergraver arbeidstakernes rettigheter og vil føre til økt sosial dumping. Han fikk klart svar fra nærings- og handelsminister Sylvia Brustad (Ap).

– Arbeiderpartiet er rett og slett uenig med SV og Senterpartiet på dette punktet. Direktivet er ikke til hinder for allmenngjøring, den offentlige styringen av viktige samfunnsoppgaver kan fortsette, og det berører ikke nasjonale arbeidsrettslige spørsmål, sa hun.

– Arbeiderpartiet ville aldri ha gått inn for et direktiv som ikke hadde ivaretatt norske arbeidstakeres interesser, slo hun fast.

Brustad la til at regjeringspartiene tåler uenigheten godt.

Sp-leder og samferdselsminister Liv Signe Navarsete tror ikke på Brustads forsikringer om at en såkalt samforstand mellom Norge og EU om hvordan direktivet skal tolkes vil ha noen avgjørende betydning.

Hun mener at kompromissene som inngås vil være ulne og vil bli tolket av en EU-domstol som skal ivareta de fire frihetene.

– Tjenestedirektivet vil utfordre vår nasjonale styringsrett på viktige områder og skape usikkerhet om viktige samfunnsoppgaver innenfor offentlig sektor, sier Navarsete til NTB.

Hun er meget skeptisk til om de fire kravene LO har stilt for å godta direktivet, vil bli innfridd, og mener at torsdagens vedtak stiller Norge overfor store utfordringer knyttet til sosial dumping. (©NTB)