vold Julehandel usensurert (Foto: Benjamin Bakken / TV 2)
vold Julehandel usensurert (Foto: Benjamin Bakken / TV 2)

- Grov og uprovosert vold bør ikke gi samfunnsstraff

Tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn innførte samfunnstjeneste som straffereaksjon i Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I dag er den tidligere riksadvokaten ansatt som spesialrådgiver i Justisdepartementets lovavdeling.

Han ønsker ikke å kommentere den konkrete dommen som falt i Oslo tingrett sist fredag, der voldsutøveren ble dømt til samfunnsstraff i 55 timer, men viser til at grov vold i hovedsak fører til ubetinget straff - og at voldsbruk vil ytterligere skjerpes i den nye straffeloven.

Rieber-Mohn gir gjerne en kommentar på generelt grunnlag om bruken av samfunnsstraff, samtidig som han understreker at han ikke kjenner saksforholdene i den aktuelle saken.

LES OGSÅ: - Lave voldsstraffer gjør hovedstaden utryggere

Fører vold til samfunnsstraff?

- Det vil være lett å styres av bildet som forteller om selve ugjerningen, men vi kjenner ikke saksforholdet og i hvilken grad det forelå en sterk provokasjon umiddelbart i forkant av hendelsen. Det jeg kan si, er at grov og uprovosert vold uansett ikke hører under samfunnsstraffens hovedanvendelsesområde, sier den tidligere riksadvokaten til tv2nyhetene.no.

Formålet med samfunnsstraffen skal være å unngå å bruke fengsel når det ikke anses nødvendig. Anvendelsesområdet for samfunnsstraff er blitt utvidet, og Høyesterett har i flere avgjørelser gått inn for samfunnsstraff i stedet for fengsel.

Tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn. (Foto: Erlend Aas)
Tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn. (Foto: Erlend Aas)

Ifølge Kriminalomsorgen kan samfunnsstraff idømmes i stedet for fengselsstraff når det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i ett år.

Samfunnsstraff kan også brukes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget.

Men hensynet til den alminnelige rettsoppfatning setter også begrensninger for når samfunnsstraff kan anvendes.

LES OGSÅ: Heleri og skadeverk på bil gir 55 timer samfunnsstraff

Refset samfunnsstraffen

For over 30 år siden kritiserte Georg Fredrik Rieber-Mohn samfunnsstraffen, som var en del av den nye kriminalpolitikken daværende justisminister Inger Louise Valle gikk inn for.

I et stort oppslag i VG i mars 1978 raste den daværende statsadvokaten mot den sittende Arbeiderpartiregjeringens forslag til ny fengselspolitikk, og kalte reformene for «kriminalpolitisk løssluppenhet».

Nyordningen samfunnstjeneste ble refset av Rieber-Mohn, som hevdet at den ikke ville fungere selv for målgruppen for samfunnstjeneste - vinningsforbrytere under 18 år:

- Jeg kan vanskelig tenke meg noen suksessfylt samfunnstjeneste i frihet for den gruppe lovbrytere Valle-administrasjonen primært ønsker ut av fengslene, nemlig ungdom i alderen 14-18 år som settes inn siktet eller domfelt for vinningskriminalitet. Hos disse er den kriminelle belastning og asosiale innstilling gjennomgående så massiv at spesialskoler og andre institusjoner utenfor fengselsvesenet ikke makter å stagge dem, skrev Rieber-Mohn i VG.

Som sjef for Fengselstyret på 1980-tallet var Rieber-Mohn med på å innføre samfunnstjeneste som straffereaksjon i Norge.

Han har også vært dommer i Høyesterett og lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett.