Følsomt isbjørnmøte åpnet i Tromsø

Isbjørnen er et sterkt symboldyr for effekten av global oppvarming. Derfor blir det vanskelig å drøfte forvaltningen av isbjørn for åpen mikrofon når fem isbjørnland møtes i Tromsø.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mot vertslandet Norges vilje går de politiske forhandlingene om fornyelse og forsterkning av isbjørnavtalen for lukkede dører.

– Dette er ikke i tråd med den norske politiske tradisjonen eller mine ønsker. Vi ønsket å være vidåpne for miljøorganisasjoner, urfolksrepresentanter og media. Men å lukke deler av konferansen var det eneste mulige å bli enige om. Det beklager jeg, sier miljøminister Erik Solheim (SV).

Det er de fem landene Norge, Russland, USA, Canada og Grønland/Danmark, som i 1973 signerte den såkalte isbjørnavtalen som møtes i Tromsø. Målet for møtet er å bli enige om å følge isbjørnens utvikling tettere og styrke samarbeidet om forvaltningen av isbjørnen.

Generalsekretær Rasmus Hansson i Verdens villmarksfond (WWF) beklager avgjørelsen om å bare la de vitenskapelige delene av møtet være åpent.

– Dette viser at isbjørnen er et politisk farlig dyr. Når isbjørnlandene diskuterer isbjørnens framtid, er det uløselig knyttet til klimaendringene. Virkningene for isbjørnen er igjen et bilde på hvordan klimaendringene igjen påvirker oss. Derfor er det farlig å diskutere dette åpent, sier Hansson til NTB.