Folk med studielån må vente lenge på lavere rente. Bildet er fra NTNU i Trondheim.  (Foto: Kallestad, Gorm/SCANPIX)
Folk med studielån må vente lenge på lavere rente. Bildet er fra NTNU i Trondheim. (Foto: Kallestad, Gorm/SCANPIX)

Studielånet blir dyrere

Rentekuttet fra Norges Bank betyr ingen ting for Lånekassen, som setter opp renta fra 1. januar.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fra 1. januar 2009 øker den flytende renta på studielånet fra 6,5 til 6,8 prosent. Dette skjer samtidig som de fleste kommersielle banker setter ned renta. Norges Banks store rentekutt onsdag har heller ingen betydning for Lånekassens renteutvikling.

Regelstyrt

Ifølge Lånekassens nettsider har de rundt 790.000 kunder med en samlet gjeld på drøyt 96 milliarder kroner. Rentehoppet vil utvilsomt oppleves som surt for mange som får post fra Lånekassen hvert kvartal. Informasjonssjef Astrid Mjærum forklarer imidlertid at Lånekassens rentesats fastsettes etter helt bestemte regler.

- Vi har ikke rentemøter. Renta fastsettes basert på observasjoner av renta på statens obligasjoner, som vi får fra Finansdepartementet hver dag. Den nye renta er et gjennomsnitt av denne renta, forklarer Mjærum.

Etterslep

Renta på 6,8 prosent som gjelder fra 1. januar, gjenspeiler obligasjonsrenta fra alle dager i juli, august og september. Neste gang den flytende renta skal fastsettes er 1. april. Da er det den gjennomsnittlige renta fra oktober, november og desember som legges til grunn.

- Hvis vi skulle satt renta fra 1. april i dag, ville den vært 6,1 prosent. Men fortsatt er vi jo bare litt over halvveis i desember, så vi vet ikke hva renta kommer til å bli, sier Mjærum.

Lånekassen er direktefinansiert over statsbudsjettet. Utlånsrenta henger dermed ikke sammen med pengemarkedsrenta som på andre banker. Likevel er renta markedsstyrt, forklarer Mjærum

- Vi bare henger litt etter.

Ønsker revisjon

Forbrukerrådet er ikke tilfreds med Lånekassens system for å fastsette renta.

- Det er et spesielt system og vi oppfordrer Lånekassen til å stille spørsmål ved om det er hensiktsmessig, sier underdirektør Jorge B. Jensen til tv2nyhetene.no.

Mange kunder vil i teorien kunne tjene på å ta opp mer lån på huset og bruke pengene til å betale ned studielånet. Jensen vil imidlertid ikke anbefale en slik løsning på grunn av de mange sosiale fordelene Lånekassens kunder har, blant annet i forbindelse med arbeidsledighet.

- Men vi stiller spørsmål ved om det er en økonomisk fordel for forbrukerne at Lånekassen har så lang funding. Vi vil følge dem nøye framover, sier Jensen.