- Gi alle nordmenn flere tusen kroner

Sjeføkonom mener staten må hoste opp tidenes julegave. NÅ!

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

- Myndighetene må komme med veldig sterke signaler på hva de vil gjøre, og det er viktig at de kommer raskt og er veldig kraftige. De må være raske og harde på labben, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i First Securities til NA24.

NA24 – din næringslivsavis

Andreassen mener at Norges Bank burde kuttet renten allerede denne uke for å sende et viktig signal, og at kuttet burde vært på 1,5 prosentpoeng. I tillegg burde finansminister Kristin Halvorsen (Sv) signalisert markante skattekutt. Regjeringen har ikke kontant avvist dette forslaget, men noen stor begeistring har ikke vært å spore.

Over 5.000 per hode
- Kuttene bør være på 16 til 20 milliarder kroner. Det utgjør omtrent én prosent av BNP. Man burde signalisert slike kutt allerede i dag, og de burde få effekt fra 1. januar, mener Andreassen, som har større tro på skattekutt enn kutt i momsen for å få opp husholdningenes forbruk. I tillegg til rente og skattekutt må regjeringen komme med kraftige stimulansepakker, slik man ser i EU, som bruker 1,5 prosent av BNP for å hjelpe økonomien.

Tall fra skatteetaten viser at det var 3.656.000 nordmenn som fikk skatteoppgjør i 2007. Dette inkluderer både lønnsmottakere og næringsdrivende, og ungdom som ligger under frikortgrensen.

Med 20 milliarder kroner i skattelette, vil det bety omtrent 5.470 kroner i mindre skatt per person som fikk skatteoppgjør i fjor.

Den underliggende meldingen fra Andreassen er uansett at tiltakene haster.

- Vi kan ikke vente til støvet har lagt seg. Tiltakene må komme nå, for å hindre at det negative bildet av at utsiktene setter seg fast. Man må hindre en selvforsterkende nedgang som gir et unødvendig hard nedgang for norsk økonomi.

Meld deg på NA24s nyhetsbrev

Kraftig nedkjøling
Andreassen peker på at internasjonal og også norsk økonomi nå kjøles veldig raskt ned.

- Vi har hatt en kraftig oppbremsing i veksten i Norge. Bedriftene har nok trolig stort behov for å redusere bemanningen veldig mye, fordi den kraftige nedturen kommer overraskende på dem. I tillegg må husholdningene øke sparingen. For å hindre at husholdningene øker sparingen for raskt, og bedriftene kutter for mye, må myndigheten gi veldig sterke signaler at de vil gjøre noe, og dette må komme raskt, mener Andreassen.

Finansminister Kristin Halvorsen har gjentatte ganger sagt at det er riktig å vente til månedsskiftet januar/februar før man annonserer den statlige tiltakspakken. Halvorsen har argumentert at man må vente til man får bedre oversikt over situasjonen, før man setter i verk tiltak.

- Helt unødvendig å vente
- Det er helt unødvendig å vente, tiltakene burde vært klare nå. Det er ikke noe usikkerhet her om at økonomien bremser hardt ned. Og det er ikke noe usikkerhet at bedriftene vurderer betydelige nedbemanninger og at banksystemet fungerer dårlig. Man trenger ikke samle mer info før man tar grep i politikken. Man ser at det nå tas grep i land rundt oss på en måte man knapt har sett tidligere, sier Andreassen.

- Utilgivelig
- Det er utilgivelig å basere politikken på å tro at dette gå bra. Det jeg håper er at grepene som blir tatt internasjonalt hjelper. Men gitt det vi ser i dag, er det utilgivelig å basere politikken på et rosenrødt scenario, mener Andreassen.

- Gjør regjeringen det i dag?

- Nei. Men det at de nå ikke gjorde som alle andre å annonsere en krisepakke før jul, kan være en indikasjon at det har tatt litt tid på å ta inn over seg kraften i det omslaget vi ser internasjonalt og trolig også i norsk økonomi, mener Andreassen.

- Er regjeringen handlingslammet?

- Det er for tidlig å si. De har i alle fall ikke vært raske i avtrekkeren. Jeg trodde plan B var klarlagt i løpet av høsten. Den burde vært klar til å presenteres før jul og det tror jeg situasjonen i dag viser er nødvendig, mener Andreassen.

Bruk 1,5 prosent av BNP
I tillegg til skattekutt på opptil 20 milliarder kroner, ser Andreassen for seg at krisepakken burde bli på rundt 10-15 milliarder kroner. Noe særlig mer enn dette, er det vanskelig å finne fornuftige prosjekter for, og den samlede pakken vil da ligge på rundt 1,5 prosent av BNP i Norge.

Har du et næringslivstips - kontakt NA24