Døds-flyplassen var såpeglatt
Norsk ekspert sier flyplassen der 200 mennesker døde er for kort og glatt.
Brasils travleste flyplass, Congonhas, er sammenklemt mellom et boligområde og næringslivskontorer og har slitt med sikkerheten i en årrekke.
Les også: Minst 200 døde i flammeinferno
Problemene med Congonhas-flyplassen er at landingsstripene er rett og slett for korte. Der er det ikke plass til store fly, ifølge pilotene i TAM den brasilianske tv-stasjonen O Globo har snakket med.
Flyplassen ligger midt i et tettbebodd område. Vedlikeholdsekspert Armann Norheim sier til Nettavisen at flyprodusenten Boeing for kort tid siden utviklet flyserien 737-800 med det mål å kunne lande i Congonhas.
Norheim er ingeniør og er ansatt i Avinor. Han husker godt Congonhas-flyplassen på grunn av en rekke ulykker og hendelser.
- Arealet på flyplassen er begrenset, den mangler muligheter for utvikling. Congonhas har hatt det vanskelig med å løse problemene knyttet til de glatte banene når det er regntid i Brasil, for da regner det mye der, kommenterer Norheim.
Feil i dreneringssystemet
I februar 2007 nedla den brasilianske dommeren Ronald Carvalho Filho forbud mot tre forskjellige flytyper fra Congonhas-flyplassen. Årsaken var at jetflyene Fokker 100 jets og to varianter av Boeings 737 var for store til å lande under sikre forhold på flyplassen.
Dommen kastet også lys over problemene med dreneringssystemet på Congonhas de siste årene. Piloter i flyselskapet TAM mener dette skal være årsaken til ulykken som natt til onsdag tok livet av rundt 250 personer i Sao Paulo. Pilotene skylder nå på luftfartsmyndigheten Anac og statlige Brazilian Airports-Infraero.
Ifølge den norske eksperten Armann Norheim er dreneringssystemet kjent internasjonalt som «grooving», og bygges for å få vannet til å renne av flybanen. Systemet går ut på å lage «striper» i asfalten, slik av hjulene på flyene får bedre kontakt med bakken.
Satset på lite regn
Den brasilianske tv-stasjonen O Globo skriver at luftfartsmyndighetene startet med vedlikeholdsarbeid på hovedrullebanen i mai, slik at banen skulle sikres mot den kommende regntiden i oktober.
Men mot slutten av juni var jobben ennå ikke ferdig. Likevel åpnet myndighetene hovedbanen igjen, og «satset på at den tørre tiden skulle vare lenge nok» til at arbeid kunne gjennomføres senest i september. Men så begynte det å regne voldsomt i Sao Paulo i helgen.
Ulykkesregisteret på Congonhas tyder på at arbeidet på banene burde vært ferdig lenge før. 17. januar i år skled en Boeing 737 fra flyselskapet Varig ut av flybanen og krasjet mot et gjerde. Ingen ble skadet.
En jungel av definisjoner
I mars klarte et annet fly fra BRA igjen å skli ut av flyplassen og landet på den høytrafikkerte Washington Luz-gate.
I slutten av juni kolliderte to fly fra selskapene TAM og Gol på landingsstripa. Årsaken var at ingen av dem klarte å bremse på den glatte banen. Ingen ble skadet.
- Det har vært en hel jungel av definisjoner av det som er våt bane. Det er noe som har vært lite standardisert i verden. Det hender ofte at luftfartsmyndighetene ikke er enig med pilotene om hva som innenbærer å operere en flyplass under våte forhold, sier Norheim til Nettavisen.
Fakta
Dette er noen av Congonhas flyulykker
Congonhas flyplass ble bygd på 1930-tallet. Den var designet til å kunne håndtere rundt 6 millioner passasjerer i året, men har operert med dobbelt så mange de siste årene.
-17. juli 2007: Et passasjerfly med 176 mennesker om bord skleid ut av rullebanen og krasjet mot en hangar. Minst 200 personer fryktes dødd.
-8. oktober 2006: Et passasjerfly med 79 mennesker om bord mistet en dør kort tid etter avgangen. Flyet måtte snu for nødlanding. Døra falt på taket til et supermarked. Ingen ble skadet.
-4. januar 2003: tekniske feil i bremsesystemet kombinert med en glatt rullebane gjorde at et transportfly av typen Cessna 525 CitationJet kom seg ut av flyplassen under landing og kolliderte med en butikk. 4 personer mistet livet.
-20. Desember 2003: 143 personer mistet livet etter at et fly fra selskapet Gol kom seg ut av rullebanen og krasjet mot mursteinsveggen til en nærliggende bygning.
Kilde: Aviation Safety Network / Infraero.gov.br