ganahernes
ganahernes

- Biofuel bør trekke seg ut

Professor Per Hernæs ved universitetet i Trondheim mener det norske selskapet Biofuel har gjort mange feil.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hernæs er en av landets fremste eksperter på nettopp møtet mellom importert teknologi og tradisjonelle verdier i Ghana. Blant annet har han deltatt i et større forskningsprosjekt som har sett på hvordan fiskeriene i Ghana tok i mot norskbygde fiskefartøy.

- Lite forståelse for tradisjonelle herskere

Professor Per Hernæs mener Biofuel har stukket hånden i et vepsebol, og at det vil ta lang tid før de får rettet opp skadene.  (Foto: Bendiksby, Terje/SCANPIX)
Professor Per Hernæs mener Biofuel har stukket hånden i et vepsebol, og at det vil ta lang tid før de får rettet opp skadene. (Foto: Bendiksby, Terje/SCANPIX)
Gjennom mange år har han reist til Ghana, og har etter hvert bygd opp slik tillit at han har fått høvdingstatus i en landsby.

Det norske grunderselskapet Biofuel har tre anlegg i Ghana, et ligger sør ved Accra, mens to ligger i den nordlige regionen, ved Tamale. Og det er her de for eksempel har møtt sterke reaksjoner fra den lokale regenten i den «tradisjonelle stat» Dagbon som har sitt hovedsete i byen Yendi.

- De har åpenbart liten forståelse for hvordan de forholder seg til «traditional rulers» på ulike nivå, eller hvordan det «tradisjonelle» politiske system fungerer. Brevet fra «regenten» i Yendi er et eksempel, sier Hernæs.

LES HELE BREVET HER

Uvitenhet har gitt rom for ulike politiske agendaer

ghana_bio_680 (Foto: Kåre Breivik / TV 2)
ghana_bio_680 (Foto: Kåre Breivik / TV 2)
Professoren mener Biofuel åpenbart heller ikke har forståelse for det komplekse samspill eller spenning mellom moderne statsinstitusjoner og tradisjonelle institusjoner, som konger og høvdinger på ulike nivåer og med ulik autoritet.

- Uvitenhet har åpnet opp for at politiske entreprenører og aktører med vidt forskjellige interesser har fått fritt spill, tror professoren.

Etniske konflikter

I dette områet hvor de opererer har det til dels vært store etniske konflikter. På 1990-tallet var det krigslignende tilstander. Så mange som 10-15.000 mennesker ble drept. Dette har roet seg, men ligger latent.

- Yendi er hovedsetet for Kongen i Dagbon, eller Ya-na som er den egenttlige tittel for det vi bør kalle «konge». Men på det seneste har her vært en bitter og tildels voldelig strid om arvefølgen, ulike fraksjoner står steilt mot hverandre. Dette er grunnen til at man har en «regent» som har undertegnet brevet, og ikke en formelt innsatt Ya-na. Dette igjen betyr at «regenten» ikke nødvendigvis har støtte hos alle grupperinger i Dagbon. Kanskje kunne Biofuel ha oppnådd mer hvis selskapet hadde vist større sans for det intrikate spill som er en del av «traditional politics», antyder Hernæs.

Komplekse eiendomsforhold

Et norsk selskapet ryddet skogen deres uten tillatelse fra myndighetene. Ordet nordmenn klinger svært dårlig i deres ører nå.  (Foto: Kåre Breivik / TV 2)
Et norsk selskapet ryddet skogen deres uten tillatelse fra myndighetene. Ordet nordmenn klinger svært dårlig i deres ører nå. (Foto: Kåre Breivik / TV 2)
Biofuel har meget liten forstand på såkalte «eiendomsforhold» eller «eiendomsrett» til jord. Dette er en meget kompleks materie. På engelsk bruker man ofte uttrykket «communal lands» for å uttrykke at jord skulle være felleseie; på norsk ville vel dette svare til allmenning. Men all jord er slett ikke felleseie i praksis.

Individuelle bondefamilier har blitt tildelt bruksrett over landområder og har opparbeidet hevd på dette. Den enkelte bonde har både bruks- og råderett over sin jord.

- Hvis en annen bonde beveger seg inn på denne , for eksempel høster peanøtter på området, blir det straks konflikt, påpeker Hernæs. Som TV 2 Nyhetene har fortalt, kan ikke kvinnene i landsbyen Alipe uten videre finne andre områder for nøttesanking når de først har mistet sitt eget område.

LES OGSÅ: Norsk miljøsatsing ødela landsbyskog

Vepsebol

- Så vidt jeg kan se er Biofuels operasjoner i Ghana en meget kompleks affære, hvor det norske selskapet har stukket hånden inn i litt av et vepsebol. De har spunnet seg inn i en vev av konflikter og problemer som neppe kan løses på kort sikt. Det beste vil nok være å trekke seg ut, eller ta en lang tenkepause og legge skikkelige planer, mener Hernæs.

Sikkert er det at å flytte aktiviteten fra sted til sted etter hvert som det oppstår konflikter, det løser intet, understreker professoren.