ghana_bio_680 (Foto: Kåre Breivik / TV 2)
ghana_bio_680 (Foto: Kåre Breivik / TV 2)

Biofuel avviser miljøkritikk

Selskapet hevder de vil erstatte tapene etter å ha hogd ned trær for bioplantasje i Ghana.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

- Modningsperioden til disse trærne strekker seg over veldig lang tid. Hvis dette tar 20 år, hva skal de fattige kvinnene gjøre? sier koordinator Anna Antwi i ActionAid Ghana.

Det norske selskapet Biofuel skulle redde verden med klimavennlig biodrivstoff, men ødela samtidig flere hundre mål med nøttetrær i landsbyen Alipe i nordre Ghana. Meningen var at dette skulle bli en pionérplantasje for biodrivstoff.

Les mer: Norsk miljøsatsing ødela landsbyskog

Vil erstatte trær

Miljømyndighetene i Ghana, EPA, stoppet til slutt den norske selskapet fordi det ikke hadde miljøgodkjenning. Biofuel sier at de vil erstatte trærne.

- For de økotrærne har vi overfor EPA forpliktet oss uavhengig å erstatte med dobbelt antall, sier investor og gründer i Biofuel Steinar Kolnes til tv2nyhetene.no.

Ifølge investoren har selskapet fjernet 131 sheanut trær, såkalte økonomiske trær.

- Vi loggfører hvor mange trær som blir fjernet, og har ikke tatt store trær som står i klynger eller grøfter. Vi har allerede 400 nye trær som skal plantes ut.

Investor og gründer i Biofuel, Steinar Kolnes, lover at ingen
  skal lide økonomisk etter at de har fjernet nøttetrær i landsbyen Alipe
  i nordre Ghana. (Foto: Kåre Breivik / TV 2)
Investor og gründer i Biofuel, Steinar Kolnes, lover at ingen skal lide økonomisk etter at de har fjernet nøttetrær i landsbyen Alipe i nordre Ghana. (Foto: Kåre Breivik / TV 2)

Ikke fornøyd

Organisasjonen ActionAid Ghana som arbeider med fattige på landsbygda ser dette i et lengre perspektiv. Selv om det norske selskapet har kjøpt inn planter som skal settes ut til våren, er ikke dette nok.

- Jeg tror ikke dette er realistisk. Hvis de klarer å støtte disse fattige kvinnene i de tjue årene modningsprosessen tar, da vet vi om de vil folkets beste, sier Antwi til TV 2.

Se video øverst!

Investor Kolnes hevder de nye trærne de planter vil være bedre for lokalbefolkningen.

- De fleste av de trærne vi fjernet var ikke modne uansett, så det ville tatt mange år før disse var modningsklare. De nye trærne vil ta igjen de viltvoksende trærne. Dette er bedre type trær fordi de gir mer frukt og gir frukt på et tidligere tidspunkt, forteller Kolnes.

Koordinator Anna Antwi i ActionAid Ghana frykter for lokalbefolkningen.
  (Foto: Kåre Breivik / TV 2)
Koordinator Anna Antwi i ActionAid Ghana frykter for lokalbefolkningen. (Foto: Kåre Breivik / TV 2)

Lover erstatning

Ifølge Biofuel har de ryddet 679 dekar like ved landsbyen. Dette er et område med mange frukttrær spredt utover et stort savanneområde. Nøttene fra trærne omkring bruker lokalbefolkningen til å skaffe penger.

Det norske selskapet lover å komme med en erstatning dersom innbyggerne får økonomiske tap.

- Dersom det er noen som lider av at de ikke har inntekter så vil vi komme med erstatning til de det gjelder, lover Kolnes.

- Skandaleprosjekt

Seniorrådgiver i Utviklingsfondet, Aksel Nærstad, reagerer på måten produksjon av biodrivstoff blir håndtert på.

- Dette er et skandaleprosjekt. Her ser man hva som skjer når det har vært et stort press på å drive fram produksjonen. Man ser bort fra regler og ordninger. Men selv der det er ordentlig håndtert så er produksjonen av biodrivstoff et stort problem, sier Nærstad til TV 2.

Han mener storsatsingen på industriell produksjon av biodrivstoff tar maten ut av munnen på de fattigste.

- Når vi kan velge mellom å få en person ett år eller fylle en tank med drivstoff, så er det vi som vinner og ikke de fattigste.

ghana_bio_680 (Foto: Kåre Breivik / TV 2)
ghana_bio_680 (Foto: Kåre Breivik / TV 2)

Forbud

Utviklingsfondet støtter en FN-rapport som sier at det må være et fem års midlertidig forbud mot utvidelse av produksjon av biodrivstoff. Småskalaproduksjon i landsbyer er greit, men ikke at tusenvis av mål blir gjort om til produksjon, mener Nærstad.

- Man snakker om at det er såkalt marginalisert jord, men dette er jord som blir brukt, ikke minst av husdyrnomader og av sanking som reportasjen viser. Satsingen som er nå er en form for nykolonisering og skyver folk ut i fattigdom, sier Aksel Nærstad til TV 2.