Færre asylsøkere til Norge

Markant nedgang i september.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tallet på asylsøkere har gått nedover etter at regjeringen varslet en strengere asylpolitikk.

Etter flere måneder med sammenhengende vekst, går tallet på asylsøkere ned. 1.530 personer søkte om asyl i Norge i september, mot 1.693 i august, en nedgang på 9,6 prosent. Tall for oktober er ikke offentliggjort ennå, men også for denne måneden blir det nedgang, opplyser Utlendingsdirektoratet (UDI).

Nedgangen er på 36,9 prosent dersom man plukker ut toppuken i august, da det kom 434 asylsøkere, og bunnuken hittil i høst, da det kom 274 asylsøkere. Denne nedgangen i tallene fra uke til uke er den største som er registrert så langt i år.

Effekt
– Vi ser at det er noe færre ankomster etter at regjeringen varslet en strengere asylpolitikk, men fremdeles er tallet på asylsøkere over dobbelt så høyt som på samme tid i fjor, sier assisterende direktør Frode Forfang i UDI til NTB.

Han mener det er for tidlig å si om det er regjeringens tiltak alene som er årsak til nedgangen. Den kan også ha sammenheng med sesongvariasjoner, påpeker han.

– Vi tror vi vil få et klarere bilde av virkningene på asylankomstene når alle de nye tiltakene fra regjeringen er iverksatt neste år, sier Forfang.

– Jeg registrerer at den stabile økningen i asyltallene har stoppet opp og at det kan ha sammenheng med de varslede tiltakene fra regjeringen. Men jeg vil gjerne se hele 2008 under ett før jeg konkluderer, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap) til NTB.

Statsråden mener han vil kunne si noe enda sikrere om effekten av tiltakene ved utgangen av 2009. Da har alle de 13 tiltakene trådt i kraft og fått virke en stund.

Ikke overrasket
– Tallene viser en veldig liten nedgang i høst, men nedgangen er for liten til at man kan si at regjeringens tiltak har hatt effekt. August er erfaringsmessig den måneden hvor det kommer flest asylsøkere, så at tallene nå går ned, kommer ikke overraskende, sier generalsekretær Morten Tjessem i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere).

Han sier det er uklart hva mange av de varslede tiltakene innebærer, og at det derfor er vanskelig å si om de vil få noen tydelig effekt utover i 2009.

– Den politiske intensjonen bak tiltakene er tydelig, men hvordan mange av dem skal gjennomføres i praksis er uklart. Når asylpraksis blir uklar, er det ikke gitt at tiltakene vil ha en avskrekkende effekt på potensielle asylsøkere, sier Tjessem.

Justere prognosene
Regjeringens innstramming av asylpolitikken kom etter flere måneder med kraftig vekst i tilstrømningen av asylsøkere til Norge. UDI har sagt at årsaken til veksten kan ha sammenheng med at det er etablert en oppfatning i ulike miljøer om at Norge er et lett land å komme inn i. Generalsekretæren i NOAS mener på sin side at årsaken til den markerte økningen tidligere i år skyldes at Sverige strammet inn sin asylpolitikk.

Regjeringen har anslått at 17.000 mennesker vil søke asyl her i landet i 2009. UDI mener det meste peker i retning av en nedjustering av dette tallet for neste år. En nedjustering vil ikke gjøres før man ser en tydelig nedgang i tallene over litt tid, opplyser Forfang.

(©NTB)

Fakta

Strengere asylpolitikk

Regjeringen varslet 3. september en strengere asylpolitikk for å redusere veksten av asylsøkere. Her er noen av tiltakene:

* Opphold på humanitært grunnlag skal baseres på individuell behandling av den enkelte sak, ikke på en gruppevurdering.

* Strengere praksis for å få opphold på humanitært grunnlag. Norsk praksis skal i hovedtrekk samsvare med praksis i andre sammenlignbare land.

* Familiegjenforening skal først gis til personer med opphold på humanitært grunnlag etter fire års utdanning eller arbeidserfaring i Norge.

* Mindreårige asylsøkere over 16 år kan få kun midlertidige oppholdstillatelse, uten rett til fornyelse.

* Det skal tas fingeravtrykk av alle søkere som ikke kan dokumentere sin identitet, eller som må antas å oppgi falsk identitet.

* Dublin II-reglene om tilbakesendelse til første søkerland skal praktiseres strengere.

* En egen hurtigbehandling av søknader fra grupper hvor det erfaringsvis er høy andel avslag.