Med sin tale på Demokratenes landsmøte i 2004  tok Barack Obama steget opp på den politiske stjernehimmelen.  (Foto: SPENCER PLATT/AFP)
Med sin tale på Demokratenes landsmøte i 2004 tok Barack Obama steget opp på den politiske stjernehimmelen. (Foto: SPENCER PLATT/AFP)

Her startet Obama sin karriere

Da Barack Obama overrasket en hel verden på landsmøtet i 2004, sto TV 2s Gerhard Helskog i salen med gåsehud på ryggen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 2004 var det få i Norge som hadde hørt navnet Barack Obama. Han var valgt til delstatssenator og en nobody selv for politisk interesserte nordmenn.

27. juli det samme året skulle dette endre seg.

TV 2s korrespondent Gerhard Helskog var på Demokratenes landsmøte for å dekke talen til Teresa Heinz Kerry, kona til presidentkandidat John Kerry. Men det var ikke ketsjupdronningen som skapte begeistring i salen den dagen.

- Det skjedde ikke noe veldig spesielt på landsmøtet den dagen. Men så kom talen til Obama som er blitt stående i ettertid, mimrer Helskog.

Bergtatt av Obama

Han forteller at han ble bergtatt av den ukjente senatoren. Oppdraget om å lage sak på fru Kerry ble plutselig mindre viktig.

- Jeg ringte hjem til desken og sa at vi måtte lage noe på senator Obama som holdt en historisk tale i natt, forteller Helskog.

- Desken i Bergen svarte noe som: «Hva sa du at han het? Osama? Som i Bin Laden?». Jeg sa nei, han heter Obama, og vi er nødt til å lage et innslag på han i nyhetene.

Etter en liten diskusjon fikk Helskog lov til å snakke om Obama hvis han nevnte fru Kerry i 12 sekunder først.

Se innslaget Gerhard Helskog lagde den 27. juli 2004. For anledningen er de 12 sekundene med fru Kerry redigert bort.

Helskog var ikke den eneste som oppdaget den 42 år gamle senatoren den kvelden.

VGs kommentator Hanne Skartveit sa i TV 2s Fredag i forrige uke at hun reiste seg og klappet i sin egen stue da hun så talen på TV.

Symbol på etnisk samhold

Helskog mener talen til Obama var en vekker for han om at det bildet man har av USA i Europa ikke nødvendigvis er det rette.

- Det USA jeg kom til i 2004 var et annet USA enn jeg hadde forventet. Norske medier var da preget av inntrykkene på 60 og 70-tallet med bilder av USA som et fordomsfullt samfunn. Det var ikke det jeg så, sier han.

Gjennom sine år som korrespondent i USA har han reist over hele nasjonen. I boka «Innvandrernes supermakt» skildrer han et multietnisk samfunn som er bygd opp av innvandrere.

Han mener talen til Obama den julinatten i 2004 bar tegn av et USA som så forbi etniske motsetninger.

- Den siste store supermakten i verden er faktisk bygd opp av innvandrere. Det er en stor forskjell fra å behandle innvandrerne som gjester slik vi gjør i Norge, sier Helskog.

- Det er større spenninger mellom folkegrupper i Europa enn i USA. Det er bare å se på opptøyene i Paris, bombeangrepene i London og Madrid og drapene i Nederland. Grupper i Europa føler seg så utstøtt at de går til krig mot samfunnet de er født i, argumenterer han.

Barack Obama har overbevist alle i sin valgkamp. Det hele startet med en tale i 2004.  (Foto: Jae C. Hong/AP)
Barack Obama har overbevist alle i sin valgkamp. Det hele startet med en tale i 2004. (Foto: Jae C. Hong/AP)

Ringen er sluttet

Da Barack Obama holdt sin tale etter å ha blitt utnevnt til valgets vinner av amerikanske medier, brukte han flere elementer fra talen i 2004. Budskapet er at USA ikke er et land som er delt i mange individuelle grupper, men at det faktisk er de Forente amerikanske stater.

Se Obamas vinnertale her

- Obama har gått fra å være ungsauen i senatet, til å vinne presidentvalget fire år etter. Og han vinner på en måte de etablerte ikke trodde var mulig. Han mobiliserte velgergrupper og brukte grasrota som sin viktigste økonomiske støttespiller, forteller en entusiastisk Helskog.

De neste fire årene vil vise om Obama klarer å oppfylle de etter hvert enorme forventningene til seg selv som president i verdens mektigste stat.