Slik rives en OL-bakke

Det finnes to måter å rive en hoppbakke på, den tyske og den norske. Se begge!

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Torsdag ettermiddag kl. 16.30 starter rivingen av det kjente tilløpet i Holmenkollen, som har hatt sin nåværende form siden bakken sto klar til ski-VM i 1982. Til VM i 2011 skal et nytt og enda mer spektakulært.

Det som skjer torsdag, er at varmestua på toppen – populært kalt diamanten – løftes ned fra toppen av tårnet. Den trinnvise riveprosessen vil strekke seg langt inn i desember.

- Kontrollert
De som hadde ventet en spektakulær kollaps torsdag, med en støvsky stående langt opp i tåkeheimen, blir med andre ord skuffet.

- Det skal gjøres kontrollert på grunn av sikkerhet. Massene skal dessuten gjenbrukes, opplyser Alise Davidsen i idrettsetaten i Oslo kommune til Nettavisen.

Tysk action
Mens OL-bakken fra 1952 får en lang ferd mot ruin, gikk det langt raskere da tilløpet i OL-bakken fra 1936, i Garmisch-Partenkirchen, ble revet i april i fjor. To kontrollerte sprengladninger jevnet bakken med jorda.

I det hele tatt gikk ombyggingen i Garmisch-Partenkirchen mye raskere enn i Holmenkollen. Mindre enn ni måneder etter rivingen var bakken klar til det tradisjonsrike nyttårshopprennet.

Nettavisen bringer selvfølgelig bilder og reportasjer fra rivingsstarten i Holmenkollen torsdag ettermiddag. Har du ikke selv anledning til å overvære begivenheten, kan du se den direkte på Skiforeningens eget webkamera i Holmenkollen.

Selve rivearbeidet utføres av firmaet NKR Riving, som har laget en animasjon. Den ser du her:

Les flere skisaker i Nettavisens vintersportsmagasin
Klikk her for full oversikt over sportsnyhetene

Vil du ha sportsnyheter tilsendt på mobilen? Send SPORT START til 1930. Tjenesten koster 2,- per melding

Les sportsnyheter på mobilen: Send NETT til 1930 (gratis bokmerke)

Fakta

Holmenkollbakken:

K-punkt 115 m
Bakkestørrelse (HS) 128 m
Bakkerekord 136 m
Tilløp - lengde 90,3 m
Hoppets høyde 2,92 m
Hastighet på hoppet ca. 92 km/t

Utvalgte bakkerekorder (kilde: skisprungschanzen.com):

1892: 21.5 m - Arne Ustvedt, Norge
1939: 62.0 m - Sven Selånger, Sverige
1962: 80.5 m - Toralf Engan, Norge
1968: 91.0 m - Bjørn Wirkola, Norge
1980: 101,5 m - Peter Leitner, BRD (første over 100 m)
1980: 105.0 m - Tom Levorstad, Norge
1985: 110.5 m - Heiko Hunger, DDR
1994: 126.5 m - Mario Stecher, Østerrike
1999: 131.0 m - Olav Magne Dønnem, Norge
2006: 136.0 m - Tommy Ingebrigtsen, Norge