DYR: Aldri før har kostnadene til en regjering vært så høy. Her er statsminister Jens Stoltenberg ( i midten fremst) og regjeringen under det 153. Stortings høytidelige åpning.  (Foto: Sigurdsøn, Bjørn//SCANPIX)
DYR: Aldri før har kostnadene til en regjering vært så høy. Her er statsminister Jens Stoltenberg ( i midten fremst) og regjeringen under det 153. Stortings høytidelige åpning. (Foto: Sigurdsøn, Bjørn//SCANPIX)

Tidenes dyreste regjering

Kostnadene har økt med 1,1 milliard kroner siden Bondevik-regjeringen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det jobber nå totalt 4225 byråkrater i regjeringskvartalet, og utgiften for å drive byråkratiet blir neste år på 6,2 milliarder kroner.

Økte lønninger

Dette er 1,1 milliarder mer enn byråkratiet til Bondevik-regjeringen kostet.

Noe av årsaken til økningen skal være økte lønninger, flere konsulenter, dyrere kontorer, og mer kostbare datasystemer. Økningen skjer til tross for at de rødgrønne lovet en mer effektiv forvaltning, skriver Aftenpostens papirutgave.

- Overrasket

- Stoltenberg-regjeringen har lagt seg flat for fagbevegelsens motstand mot endringer. Men jeg er likevel overrasket over at det skal ha blitt så mye dyrere å drive departementene siden vi forlot regjeringskontorene, sier Per Kristian Foss (H) til avisa.

Bare det siste året har det blitt ansatt 145 flere byråkrater i departementene, de fleste hos kultur- og kirkeminister Trond Giske (Ap).

Politisk rådgiver i finansdepartementet, Sylvi Bratten, er ikke bekymret over byråkrativesten. Ifølge hun er økningen fra 2005 til 2009 «reelt sett ikke stor».

Per Kristian Foss (H).  (Foto: Aas, Erlend/SCANPIX/SCANPIX)
Per Kristian Foss (H). (Foto: Aas, Erlend/SCANPIX/SCANPIX)