Forsvarsadvokat Heidi Bache Wiik mente krigsforbrytertiltalen burde avvises. (Foto: Bendiksby, Terje/SCANPIX)
Forsvarsadvokat Heidi Bache Wiik mente krigsforbrytertiltalen burde avvises. (Foto: Bendiksby, Terje/SCANPIX)

Nekter skyld for krigsforbrytelser

Den krigsforbrytertiltalte bosnieren erklærte seg ikke skyldig da saken mot ham startet i Oslo tingrett onsdag.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er første gang siden andre verdenskrig at en person står tiltalt for krigsforbrytelser i norsk rett.

Den 41 år gammel bosniske muslimen med norsk statsborgerskap er tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten under krigen i Bosnia. 41-åringen, som har jobbet som spesialpedagog, bor i Oslo sammen med sin kone og to barn.

Les mer: Må svare for krigsforbrytelser

Tiltalen omfatter overgrep mot sivile, tortur, voldtekt og frihetsberøvelse. Tiltalen omfatter overgrep mot i alt 18 ikke-stridende serbiske kvinner og menn. 41-åringen skal, ifølge tiltalen, ha vært soldat og befalingsmann i "Croatian Defence Forces (HOS)", som deltok i interneringen av serbere i kommunene Stolac og Capljina i Bosnia, Hercegovina.

Handlingene skal ha funnet sted i tidsrommet mai til oktober 1992.

- Ikke skyldig
- Erkjenner du straffskyld for noe av dette, spurte dommer Finn Haugen.

- Nei, svarte 41-åringen.

Hans forsvarer, Heidi Bache- Wiig, mener myndighetene heller burde forsøke å tiltale de ansvarlig overordnede. Mannen erkjenner at han har vært soldat i hæren i 1992, men erkjente seg altså ikke skyldig i henhold til tiltalen. Han sier han kun fulgte ordre.

- Han har innrømmet å ha vært med på noen av pågripelsene. Det måtte han gjøre som underordnet soldat, men det falt han ikke lett å være med på det, sier Bache- Wiig til TV 2 Nyhetene.

- Man hadde ikke noe valg. Alle etnisiteter var i krig mot hverandre, og alle var redd for livet sitt.

Aktor Pål K. Lønseth krever unntak fra Grunnloven:
260318
Vurderer saken
Før rettssaken kommer ordentlig i gang, skal dommerne ta stilling til om saken kan føres for norsk rett. Både forsvarer og aktoratet vil onsdag gi en juridisk prosedyre knyttet til bestemmelser i straffeloven, som først trådte i kraft i mars i år.

- Spørsmålet er om denne loven kan ha tilbakevirkende kraft. Forsvarer Bache-Wiig sier at det kan den ikke fordi grunnloven også sier at ingen lov skal ha tilbakevirkende kraft, sier TV 2s reporter Lene Østby Sævrøy fra Oslo tingrett.

- Man må være fornøyd med at den skal gjelde fremover i tid. Stortinget har tatt sjanser når man gjør en bestemmelse på et så viktig punkt uten å la det gå ut til høring til forskjellige høringsinstanser, sier Bache- Wiig til TV 2 Nyhetene.

Unntak fra Grunnloven
Påtalemyndigheten mener krigsforbrytersaken er så alvorlig at det må gjøres unntak fra grunnlovens bestemmelse.

- Under enhver omstendighet vil vi prosedere på at dette er en krigsforbrytelse, og vi kjenner knapt alvorligere straffbare forhold enn det, sier Lønseth til TV 2 Nyhetene.

Et annet sentralt spørsmål som retten må vurdere er om 41-åringen kan stilles for norsk rett, siden forbrytelsene han angivelig skal ha begått skjedde i utlandet av en mann som på det tidspunkt ikke var norsk statsborger.

En rekke vitner skal vitne i Oslo tingrett, og forklare seg fra utlandet.

Mandag blir det klart om den nye norske loven kan brukes. Det er satt av åtte uker til rettssaken.