Elektriske hjerter og 3D-printede lunger kan redde liv

Kunstige og 3D-printede organer kan revolusjonere fremtidens transplantasjoner, og utviklingen på feltet skjer raskt.

I fjor trengte 490 personer i Norge et nytt organ, og 26 døde mens de stod på venteliste. Kunstige organer kan være løsningen på problemet.

Allerede i mai 2020 fikk første person i Norden implantert et kunstig hjerte. Dette skjedde i Danmark, og det elektriske hjertet kom fra det franske selskapet Carmat. I desember fikk hjertet CE-merket og ble godkjent for salg i Europa. Prisen ligger på rundt 150 000 euro.

– Det fungerer egentlig langt på vei som et biologisk hjerte, bare at det består av kunstige materialer, sier Sigrid Bratlie til God morgen Norge.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Testes hyppig

Bratlie har en PhD i molekylærbiologi. I tillegg har hun jobbet i Bioteknologirådet og er nå spesialrådgiver i Kreftforeningen.

– I likhet med vårt hjerte har det to kamre, en del klaffer som sørger for at blodet kommer i riktig dose, og noen pumper som gjør at det pumper ut blod.

– Men i motsetning til våre hjerter har det ikke innebygget strøm, så du må ha en ledning som går ut av magen og som er koblet til et batteri du bærer ved siden av, forklarer Bratlie.

ELEKTRISK HJERTE: Carmats kunstige hjerte er godkjent for salg i EU.
ELEKTRISK HJERTE: Carmats kunstige hjerte er godkjent for salg i EU. Foto: Christian Hartmann/Reuters/NTB

Dette kunstige, elektriske hjertet har foreløpig kun blitt testet på pasienter med alvorlig hjertesvikt, der det ikke finnes så mange andre alternativer. Og dødsfall har skjedd i forbindelse med utprøvingen.

– Det er trygt nok til det de har satt som mål, og det er i første omgang å sørge for at disse pasientene overlever seks måneder. Så får vi se over tid om de gjør det enda bedre. Det må jo gjøres tester over tid for å bevise det, sier Bratlie.

Hjertet er foreløpig ikke godkjent for bruk her i Norge, men Bratlie tror det kommer etter hvert.

– Det tar litt tid å gjøre papirarbeidet. Men alt som får godkjenning av europeiske legemiddelmyndigheter, vil antakelig også bli godkjent her i Norge etter hvert.

3D-printede organer

Selv om et kunstig, elektrisk hjerte kan fungere, har Sigrid Bratlie enda mer troen på å dyrke biologiske organer på utsiden av kroppen.

– I fremtiden er det ikke usannsynlig at man kan ta noen av dine celler, gjøre dem om til en type celle vi kaller stamceller, og så kan de dyrkes til et nytt organ basert på din biologi, forklarer Bratlie.

– Så kan man enten dyrke det på et slags stillas, som gjør at du får en organstruktur, eller at du rett og slett kan printe det. For celler er litt som små dråper blekk. Du kan printe det ut i en 3D-struktur i en 3D-printer.

Forskere har klart å 3D-printe lunger som har blitt transplantert inn i gris. Og på Rikshospitalet har de klart å printe hjertevev. Det kan for eksempel brukes for å reparere hjertet etter et infarkt.

Bratlie understreker imidlertid at selv om teknologien gjør det mulig, er det en stund til det blir vanlig praksis.

– Det krever både en del byråkratiske godkjennelsesprosesser, og at sykehusene og helsepersonell klarer å bruke denne teknologien, så det vil nok ta enda noen år. Men si om ti år, så tror jeg at dette vil være mulig å få gjort på norske sykehus.

Bratlie understreker også at det er viktig at folk fortsetter med å donere organer hvis de kan og ønsker.

Relatert