Bilder fra ranet i Årjäng (t.v.) og ranet i Charlottenberg (t.h.) (Foto: Tipser/Jens Magnusson/NWT)
Bilder fra ranet i Årjäng (t.v.) og ranet i Charlottenberg (t.h.) (Foto: Tipser/Jens Magnusson/NWT)

- Overmodige ranere

- Grovheten er vanvittig og likheten stor. TV 2s krimekspert mener det er så mange likheter at de grove bankranene i Värmland må være begått av samme gruppe.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

- Dette er litt å peke nese til politiet og si: Se hva vi tør og hva vi gjør. Vi driter i dere, sier TV 2s krimekspert Johnny Brenna etter å ha sett nærmere på ranene i Charlottenberg og Årjäng.

Sikkerhet
Brenna peker på at sikkerheten for penger er dårligere i Sverige enn i Norge.

- Norske banker har lagt mer penger i sikring enn svenske. Norske banker ligger i alle fall tiår foran sine naboer i øst, sier Brenna. Han tror det langt fra er tilfeldig at bankene ranes på mandager.

- Ranerne er antakelig ute etter omsetning som er puttet i nattsafer. Det er derfor de slår til når de gjør, mener han.

Grovt
Brenna har god kjennskap til ran gjennom sin tidligere arbeidsgiver, det norske politiet. Han mener det er ting som ved disse ranene skiller seg fra de vi har hatt her hjemme, er den brutale måten ranerne opptrer på.

- Det å rase inn, fyre av varselskudd og skyte mot folk som følger etter er betydelig grovere enn ran vi har hatt i Norge, mener Brenna. Han mener det også viser at ranerne er overmodige.

Les også: TV 2 fant bevis politiet overså

- Ved å skyte etterlater man seg spor. De mest proffe ranere vi har hatt i Norge kommer stille og rolig til åstedet, opptrer på myndig, bestemt måte så man kan oppfatte de som politi. Forsvinner kjapt uten å ha avgitt et eneste skudd. Disse gjør alt det motsatte, slår Brenna fast.

Uniformering
Etter å ha studert påkledningen til ranerne ut fra bildene TV 2 Nyhetene har skaffet adgang til, er han forbauset over påkledningen.

- Det er ikke stil på dette. Det er en blanding av alt mulig rart. I Norge er vi vant med en større uniformering for å skape likhet og frykt. I disse antrekkene ser de uprofesjonelle ut, mener krimeksperten. Likevel mener han det ser ut som om de har gjort nesten alt riktig når det gjelder tildekking.

- Det som er tingen er å dekke til all bar hud, slik at en ikke etterlater DNA-spor, sier han og finner en glippe på den ene ranerens antrekk.

- Man ser litt hud på et bilde fra det første ranet, som gjør at man kan si at den ene raneren er hvit.

Teknikk
Påkledningen virker til å være tilfeldig sammensatt ved begge ranene, og det ser ikke ut til at ranerne bruker det samme ranstøyet.

- Hvis de tenker seg litt om så kvitter de seg med antrekk fra gang til gang. Ser vi nærmere på antrekkene er det en stor likhet i form av sammensetningen, selv om det er lite strukturert.

Sammen med likheten ved de to dobbeltranene som å planlegge å slå til mot to banker samtidig, tilsynelatende et system for maskering og flukten, mener Brenna om en ikke snakker om samme ranere så i alle fall samme ransmiljø. Rundt 300 personer er med i svenske ransmiljøer.

Brenna ser også at dobbeltranerne i Värmland benytter teknikk for å komme seg unna som ligner svært på Nokas-ranet i 2004.

- Ser vi på Nokas-ranet kjørte de også ut av byen, brant opp bilene og kjørte inn igjen. Disse har gjort ran tidligere, sier krimeksperten som tviler på at ranerne har rømt over grensen til Norge.

Charlottenberg: Her tusler ranerne vekk
Årjäng: Her rømmer ranerne

Risiko
- Det er en risiko for å støte på politi eller toll når de krysser en grense. Den sjansen tror jeg ikke de tar. Høyst sannsynlig gjemmer de seg i en skog i området, kanskje ikke mer enn en mil unna selve ransstedet, sier Brenna.

Han tror heller ikke det er kriminelle med bånd til Norge som står bak.

- Jeg tror det er folk med svensk logistikk til den svenske kriminelle verden. Disse burde vært tatt, sier Brenna bestemt.