skole (Foto: Scanpix )
skole (Foto: Scanpix )

Oslo-elever flinkest i klassen

De nasjonale prøvene viser at elever i små kommuner gjør det dårligst på skolen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ifølge Utdanningsspeilet , en årlig publikasjon som sammenstiller forskning, statistikk og analyser, er det elever i de store kommunene som gjør det best på de nasjonale prøvene. Elever fra Oslo-skolene gjør det aller best i testene.

Vanskelig å forklare
- Forskjellen mellom store og små kommuner kan i stor grad forklares ved elevenes sosiale bakgrunn, med dette forklarer ikke hvorfor elevene i Oslo presterer bedre enn andre kommuner. Osloelevene gjør det bedre også etter at det er kontrollert for sosial bakgrunn, skriver Utdanningsdirektoratet i en pressemelding.

Utdanningsdirektoratet ønsker å gjøre grundige analyser for å finne ut hva som utløser variasjonene i resultatene.

Lav score
Det er fortsatt slik at norske elever scorer forholdsvis lavt i de to store undersøkelsene Programme for International Student Assessment (OPISA) og Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS).

PIRLS kartlegger leseinnsats, leseferdigheter og holdninger til lesing blant elever på fjerde trinn. Ifølge Utdanningsdirektoratet får Norge dårligst resultater av de nordiske landene. Resultatene bekreftes i PISA- undersøkelsen fra 2006. Undersøkelsen måler 15- åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.

- Oppsiktsvekkende
- Resultatene fra den norske skole er ingen lystig lesning. Det er viktig å være klar over at det sentrale med PISA-under søkelsen er å sammenligne resultatene med tidligere år og å se utviklingen. Samtidig kan det være interessant å sammenligne resultater med andre land. Norge kommer ikke godt ut av disse sammenligningene, sier Marit Kjærnsli, som er forsker ved Institutt forlærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo og prosjektleder for PISA i Norge.

Hvorfor tror du norske elever gjør det dårlig i internasjonale tester? Si din mening nederst i saken!

Flere forklaringer
Ifølge Kjærnsli er det vanskelig å finne én direkte årsaksforklaring for Norges svake resultater.

- Utfordringene i norsk skole er sannsynligvis sammensatte. Jeg tror vi kan finne ulike forklaringer dersom vi analyserer ulike nivåer, fra lærerutdanningen til samfunnets generelle syn påkunnskap og pedagogikk, sier hun til Utdanningsspeilet.

Les hele utdanningsspeilet 2007 her