Min første vits.

Husker du din første vits? Eller den første vitsen barnet ditt fortalte. Hvor får man sin første vits fra, og når begynner man å forstå humor? Her skal vi prøve å samle første-vitsene. For kan hende ler vi av dem ennå.

Klassikeren "To tomater gikk over en vei..." er nok en vanlig første-vits for mange, og var det for undertegnede. Det var først i de senere år jeg oppdaget at vitsen hadde en dobbelt betydning, men da i engelsk versjon. Og faktisk er det dobbeltbetydningen som er den egentlige vitsen. På norsk spiller "To Tomater..." i bunn og grunn bare på at tomater som blir krøsja, av bil eller andre ting, er en god start på veien mot tomatketsjup. Og om man skal trekke analysen litt lengere ligger det vel også en viss sjarme i at tomaten som kom seg vel over veien har en noe nonchalant men positiv holdning til kompisens noe brutale trafikkuhell med ordene "Kom ann Ketsjup!"

På engelsk er vitsen helt lik i ordlyd. Men som barn er de første formene for humor ofte enkle ordspill. Så når den hele tomaten på slutten sier "Come on, Ketchup!", høres det for engelskspråklige barn ut som han også sier "Come on. Catch up!" (som i "Fort deg!"). Altså ordspill. Dermed får vitsen et litt større poeng på engelsk, enn den gjør på norsk.

Men er det denne vitsen som er den vanligste første-vitsen for dagens barn, eller de som var barn før dem igjen? La oss finne det ut.

Legg inn din første vits, eller den første vitsen til barn du kjenner i kommentarfeltet under. Dermed kan gammel moro bli som ny, og gamle humorsiter kan lære nye vitser å fortelle sine små.

Mer moro? Klikk her!