Vinden leker med havet på Golta vest på Sotra. (Foto: Ronald Toppe)
Vinden leker med havet på Golta vest på Sotra. (Foto: Ronald Toppe)

Slik blir vinden til

Den kan ruske deg varsomt i håret, og knekke trær som fyrstikker. Motoren, det er solen!

At været varierer fra dag til dag og sted til sted har vi alle erfart.

Men det finnes faktisk store mønstre som er overraskende stabile gjennom hele året.

Ekvator

Langs ekvator stiger luften opp, strømmer nordover og sydover. På grunn av jordrotasjonen blåser vinden fra øst til vest her, den evige passatvinden som bringer seilerne over verdenshavene.

Slik sirkulerer luften omkring kloden. (Foto: Wikipedia)
Slik sirkulerer luften omkring kloden. (Foto: Wikipedia)
Ved ekvator er det vindstille stille, slik det er i senter av alle lavtrykk. Når luft stiger kjøles den ned, og det er langs ekvator du finner klodens regnskoger.

Ved 30 grader nord og sør synker luften fra ekvator ned. Luft som synker danner høytrykk, så det er her de store ørkenene ligger.

Vestavindsbeltene

Ved 60 grader nord og sør er det et nytt lavtrykksbelte. Her blåser vinden fra vest mot øst, og det er i dette belte vi i Norge holder til.

Det er denne evige runddansen som styrer de store vindmønstrene på jorden. Vekslingen i årstidene har sine egne vinder. Monsunen er en årlig gjest i India og landene omkring. Om sommeren har den fuktige og varme luften med seg store nedbørmengder nordøstover fra Indiahavet.

Også lokalt skapes det vind. Solgangsbrisen dannes fordi solen varmer hav og land opp ulikt, mens fønvinden dannes av terrenget.

Vind kjøler på varme dager, og får det til å kjennes enda kaldere om vinteren.

Kraftig oppvarming over land sommerstid skaper farlige tornadoer, og når havet blir ekstra varmt om sommeren dannes de aller farligste uværene, de tropiske syklonene.