Høytrykk og lavtrykk
Lavt gir regn, høyt finvær, men egentlig handler det om temperatur. Mystisk?
Når luften varmes opp blir den lettere og stiger. Da mangler det luft ved bakken, og vi får lavtrykk. Andre steder synker luften ned og danner høytrykk.
Solen er motoren
Noen områder får mye sol og blir varme, mens andre områder er kaldere. En snødekt bakke varmes mindre opp enn barmark, og havet krever mer energi for å bli varmt enn landjorden gjør. Trykket varierer derfor fra område til område.
For å jevne ut trykkforskjellene strømmer luft inn mot midten av lavtrykk og så oppover i høyden, og ned i midten av høytrykk og så ut til sidene. Det er derfor det blåser!
Kjøles ned i høyden
Når luften stiger inne i midten av et lavtrykk kjøles den ned oppover i høyden. Kald luft klarer ikke å holde på like mye vanndamp som varm luft, og det dannes skyer. Luften som synker ned i midten av høytrykk varmes opp. På vei ned øker evnen til å holde på vann, så her blir det skyfritt.
Snurrer rundt
Jordrotasjonen gjør at vinden ikke blåser rett inn og rett ut fra trykksenteret. Den dreier – og på den nordlige halvkule blåser det mot klokken rundt lavtrykk og med klokken rundt høytrykk. Midt inne i trykksentrene er det helt vindstille!
