senterpartiet_680 (Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX )
senterpartiet_680 (Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX )

Intern strid i SP etter kirkeforlik

Var kun en representant fra å velte hele det historiske kirkeforliket på Stortinget.

De fleste partiene på Stortinget var storfornøyde etter det historiske kirkeforliket som innebærer at fra og med 2012 vil bånda mellom stat og kirke bli langt løsere.

- Vi har lagt landsmøtevedtaket vårt ved siden av forliket, og jeg hold på å si: er det noen som har brukt kopimaskin her eller, spør en smilende Dagfinn Høybråthen.

KrF feiret i ettermiddag det historiske kirkeforliket i Stortinget på sedvanlig vis - med kirkekaffe.

Strid i SP
Men et annet sted i Stortinget var det slett ingen jubel. Det var nemlig med knappest mulig flertall 6 mot 5 stemmer Senterpartiets gruppe sa ja til å bli med på kirkeforliket.

- Mindretallet står på Senterpartiets grunntufta Stortingsvalgprogram, sier Per Olaf Lundteigen til TV 2. Han er en av de som stemte i mot forliket i SPs stortingsgruppe.

Også et hasteinnkalt landsstyremøte i Senterpartiet i dag var splittet. Partiet lovet nemlig velgerne at biskopene fortsatt skulle utvnes av regjeringen, men ble stående alene.

- Vi kan ikke gjøre under. Det kan bare vår herre, påpeker Liv Signe Navarsete.

Men stemningen innad i partiet er langt fra gudommelig.

- De legger sikkert vekt på at det skal være enstemmighet i Stortinget. Det er ikke bestandig det er klokt i forhold til som er viljen ute hos den vanlige arbeidskvinne og mann, sier en lettere amperert Lundteigen.

228907

Historisk forlik
Fremtidas kirke skal selv få utnevne biskoper og proster. Mens det i dag er regjeringa i statsråd som velger mellom kandidater innstilt av kirka.

Forliket innebærer også at halvparten av regjeringa sine medlemma nå ikke lenger må være medlem av statskirken.

Les også: Kirken får utnevne biskoper selv

- Kommunekirka består ved at kommunene skal finansiere det lokale kirkearbeidet og kommunen skal være representert i kirkelig fellesråd. Så for medlemmene i kirka vil ikke dette oppleves som en endring. men i Grunnloven vår blir det noen vesentlig forandringer, sier kirkeminister Trond Giske.

Forankring i Grunnloven
Den norske kirke skal fortsatt ha forankring i Grunnloven, men verdiparagrafen i grunnloven endres til at den norske stat skal bygge på et kristent og et humanistisk verdigrunnlag.

Mange mener nå at dagens forlik er begynnelsen på slutten for statskirken som vi kjenner i dag. Men forliket får mest skryt fra geistlige representanter.

- For meg er det viktig at minoritetene får det de skal ha, at folket som vil ha en statskirke får det de skal ha, og at kirka får den frihet som de absolutt trenger. Og disse tre hensyn kan ivaretas samtidig, og det er gjort her, sier biskop i Stavanger Ernst Baasland.