Mer til forsvaret
Anne-Grethe Strøm-Erichsen vil styrke Forsvaret med 800 millioner over fire år. Men hun må regne med motstand når planen kommer opp for Stortinget i juni.
- Det er regjeringens anbefaling å styrke Forsvaret, både i kommende fireårsperiode og deretter. Dette er en plan for oppbygging, ikke videre nedbygging, sa Strøm-Erichsen da hun la frem regjeringens langtidsplan for Forsvaret fredag.
Dette vil regjeringen gjennomføre med en økning av budsjettrammen på 800 millioner kroner, noe som tilsvarer en reell budsjettøkning på 2,5 prosent i forhold til inneværende år.
Men i planen er det mange kontroversielle punkter, som går på verneplikt for kvinner, styrking av ledelsen på Reitan og grad av Norges tilstedeværelse i utenlandske operasjoner.
I tillegg gjenstår det å se hvor langt man kommer med en opptrapping på 800 millioner. Ifølge rapporten "Forsvaret i omstilling", som ble utarbeidet av PricewaterhouseCoopers (PwC) i samarbeid med Forsvaret, er driftsbudsjettet for 2008 allerede overskredet med 1,7 milliarder. Den opprinnelige målsetningen var et samlet driftsbudsjett på 17,7 milliarder kroner.
LES MER: Forsvaret i trøbbel
- Utlandsoperasjoner viktig
Tilskuddet på 800 millioner er tenkt å materialisere seg blant annet med flere ansatte i Hæren, med styrket trening og utdanning for utenlandsoperasjoner.
- FN og NATO er grunnsteiner i norsk sikkerhetspolitikk. Vi vil fortsatt stille med betydelige bidrag til internasjonale operasjoner, forklarer Strøm-Erichsen.
Klima-strategi i nord
Parallelt skal det satses på hjemlige ressurser med en videreutvikling av Heimevernets operative evne, og en styrking av tilstedeværelsen i Nord-Norge.
Under dagens presentasjon la Strøm-Erichsen vekt på Nord-Norges strategiske betydning, og viste eksempelvis til klimaendringene som døråpner til nye transportveier i nord.
- Nord-øst-passasjen er veldig nærliggende for oss, som gjør at vi får nye miljøutfordringer og nye sårbarheter. Ressursforvaltningen i dette området (olje, gass og fiskeri. Red. anm.) fører og til økt transport, sa Strøm-Erichsen.
Se hele begrunnelsen for styrkingen i Nord-Norge i videovinduet over.
1000 nye årsverk
Marinen er tenkt å få en styrket operativ evne gjennom tilføringen av fregatter med helikoptre og MTBer, samt et logistikkfartøy som vil komme etter hvert.
Luftforsvaret skal styrkes gjennom innfasing av nye transportfly. Helikoptermiljøet samles på Bardufoss, mens beslutningen om fremtidig hovedbase for kampflyene avventes i forbindelse med anskaffelse av nye kampfly.
Ifølge planen skal den totale bemanningen økes med til sammen 1000 årsverk (fra cirka 16.000 til 17.000).
- Galskap å samle på Reitan
Det ble også bekreftet at regjeringen kommer til å gå inn for å samle ledelsen i et hovedkvarter på Reitan, og følgelig legge ned det fellesoperative hovedkvarteret på Jåttå. Dette skapte sterke reaksjoner da det ble kjent etter at Arbeiderpartiets stortingsgruppe behandlet langtidsplanen før påske.
- Jeg synes det er galskap. Her har vi et velfungerende hovedkvarter som har en tilknytning til Nato. Dette er en god søknad til å melde Norge ut av Nato, sa nestleder for Forsvarets stortingskomite, Per Ove Width, til TV 2.
Mer om reaksjonene ser du her (Artikkelen fortsetter under):
LES OGSÅ: Forsvarets hovedkvarter til BodøOG Kamp om Forsvaret
Kvinner ikke verneplikt
Både Aps forsvarspolitiske talsmann, Signe Øye, og Sps Åslaug Haga har tatt til orde for verneplikt for kvinner. Og i fjor høst uttalte forsvarsministeren selv at kvinner hadde vært omsluttet av vernepliktloven om den ble lagt frem i dag.
Likevel bekreftes det i dag at regjeringen ikke ønsker å innføre kvinnelige verneplikt. I stedet innføres sesjonsplikt for kvinner, noe som innebærer at alle kvinner i det aktuelle årskullet får tilgang til informasjon om Forsvaret.
Dette er også en beslutning som ventelig vil møte motstand fra flere hold når planen kommer opp i Stortinget i juni i år.
LES OGSÅ: Ikke verneplikt for kvinner