Pubertet
Pubertet

Puberteten kommer tidligere

Du mener kanskje du har sett det, disse små antydningene, du har lagt merke til det på badestranda eller du har plutselig merket deg at de små venninnene til dattera di ikke er så små lenger.

Hoftene svinger merkbart ut, magene bugner, forsiktige anslag til bryster. De gjemmer seg bak håndkleet i garderoben i svømmehallen, å skifte til badetøy blir en blyg, akrobatisk øvelse. Den samme ungen valset for ett år siden uten blygsel rundt i nettoen framfor fremmede mennesker på samme sted. Noe har skjedd!

Og så tenker du at ”så tidlig ut var vi da ikke i min barndom?”

Helsesøstrene har merket det
For 150 år siden kom vi i puberteten ved 17-årsalderen. Siden da har debutalderen for menstruasjonen rast ned i takt med endret ernæring og livsstil. Bedre helse har modnet oss, rent kroppslig.

I dag er gjennomsnittsalder for første mens ca. 13 år. Men amerikanerne kan notere seg for ”rekorden”. Deres døtre har en gjennomsnittlig debutalder på 12 år. En amerikansk forsker sier til Lørdagsmagasinet at mange piker mellom åtte og ni år i USA kommer i pubertetsprosessen. Og da melder spørsmålet seg: vil vi følge etter amerikanerne også i dette henseendet? Der borte ligger de ofte et tiår foran oss i Europa, i mangt og mye.

Per nå er det ingen norske forskere eller statistikere som kan si med sikkerhet at pubertetsalderen har beveget seg etter 1960-tallet. Men danske forskere har nettopp samlet inn data om to tusen danske unge i en pubertetsundersøkelse, og i løpet av få måneder vil vi vite om det kan registreres endringer blant våre unge naboer.

En ringerunde Lørdagsmagasinet har gjort hos norske helsesøstre avdekker at iallfall de merker pågangen fra både foreldre og lærere om pubertetsspørsmål tidligere enn før i tida.

kormann
kormann

Har TV og data skylda, igjen?
Overdreven tv-titting får skylda for mye. Også framskyndet pubertet?

En italiensk forskningsrapport gir indikasjoner på det. Italienerne lot 74 barn i den toskanske byen TV sitte foran fjernsynsapparatet hver kveld gjennom en uke. Dernest ba de barna om ikke å se tv eller oppholde seg ved pc-en den neste uka.

Grunnen var at forskerne ville se om melatoninnivået forandret seg. Melatonin er kroppens søvnhormon, og melatonin har også en hemmende virkning på kjønnshormonene, dermed er denne hormonproduksjonen med på å styre vår biologiske utvikling. Vi vet fra før at når vi kommer i puberteten har vi mindre melatonin i kroppen vår. Forskerteamet spurte seg: vil hormonproduksjonen i kroppen forstyrres av både lys og elektromagnetisk utstråling fra alle skjermene vi bruker så mye tid ved?

Og urinprøvene som ble tatt av barna viste at melatoninnivået sank nokså dramatisk, med 30 prosent, den uka da ungene satt inne og så TV. Her er det da spørsmål om vi – gjennom vår moderne livsstil – presser nivået ned tidligere enn det naturen selv har bestemt, og dermed ”tvinger” kroppen inn i en tidlig pubertet.

Legen Roberto Salti, som ledet undersøkelsen i Italia, sier at lavere melatoninverdier kan fremskynde puberteten men at også økning i gjennomsnittsvekten kan forklare hvorfor jenter kommer mye tidligere i puberteten enn de gjorde på 1950-tallet.

Hvor går den nedre grensa?
Bedre ernæring og et lettere liv har gjort kroppen i stand til å sette i gang puberteten tidligere. Nå ser vi at for mye mat – og også feil mat – ytterligere skyver på utviklingen. Dette faktum støttes av en amerikansk undersøkelse, ”Newton Girls-studien”. En av teoriene hevder at overskuddsfettet gir kroppen et signal om at den nå kan sette i gang sin reproduksjon.

Spørsmålet vi må stille oss er om dette kan ha noen negative konsekvenser, for eksempel økt risiko for brystkreft?

I innslaget på Lørdagsmagasinet vil en lege fra Haukeland sykehus utdype om risikoen for brystkreft ved en slik utvikling.

Gutter høster anerkjennelse mens jentene taper
I en stor undersøkelse der 12.000 norske ungdommer deltok, er konklusjonen at det er mer utfordrende for ei jente å ”folde seg tidlig ut” sammenlignet med hennes jevnaldrende. Flere av dem får spiseforstyrrelser og depresjoner enn de som er mer i normalsporet. De eksperimenterer mer og ”leker seg” med miljøer som kan være usunne for dem. Ikke uventet kommer de tidligere inn i forhold til eldre gutter også.

Mens gutta? Jo, de boltrer seg mer i sin nye rolle. Dess nærmere mannsidealet, den muskuløse typen med dyp stemme, dess bedre. Guttene høster gevinst av å være først ute, forteller psykolog og forsker ved NTNU, Lars Wichstrøm, til Lørdagsmagasinet.

Ustemte guttekor
Vi er så heldige å få tyvlytte under en Nidarosdomens Guttekor sine øvelser. Nydelig, høystemt sang toner mellom veggene. Men det skurrer noe. Hvert år må noen av gullstrupene ut. De kommer i stemmeskiftet, og koret må ut på ny stemmejakt.

Det som volder dirigenten bry er at han må søke stadig yngre gutter som aspiranter til koret. Guttene kommer tidligere i stemmeskiftet enn for noen år siden, og dermed må også aspirantene være yngre, helt nede i 6 år. Det er egentlig vel ungt, men dirigenten har ikke noe valg.

- Det er det samme over hele Skandinavia, sier dirigent Bjørn Moe, det er dette vi kordirigentene snakker om når vi møtes nå for tida. Vel, selvfølgelig kunne vi valgt middelaldermetoden og snittet dem der nede, humrer han, men det er vel egentlig ikke lov!?