DNA-EKSPERT: Ragne Farmen var den første som pekte på svakheter ved DNA-beviset i Baneheia-saken. Hun mener gjenopptakelseskommisjonen hadde tilgang på den samme informasjonen i 2010 som de har i dag. Foto: Kristian Myhre / TV 2
DNA-EKSPERT: Ragne Farmen var den første som pekte på svakheter ved DNA-beviset i Baneheia-saken. Hun mener gjenopptakelseskommisjonen hadde tilgang på den samme informasjonen i 2010 som de har i dag. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Mente DNA-beviset var ubrukelig allerede i 2010: – Hva har egentlig endret seg?

«Ingenting» svarer Ragne Farmen på sitt eget retoriske spørsmål. Det skulle gå elleve år før et flertall i Gjenopptakelseskommisjonen sa seg enig med henne.

I 2010 konkluderte Ragne Farmen med at DNA-beviset i Baneheia-saken ble kraftig overtolket av retten tidlig på 2000-tallet.

– Utredningene har vært de samme siden 2010 og 2011. Den eneste forskjellen er at det er en ny sammensetning i kommisjonen som tydeligvis har satt seg grundigere inn i konsekvensene av våre tolkninger.

Det sier DNA-eksperten til TV 2 i kjølvannet av den oppsiktsvekkende nyheten om at straffesaken mot forvaringsdømte Viggo Kristiansen gjenåpnes etter over 20 år.

Den viktigste grunnen til den sensasjonelle utviklingen er at et flertall i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker mener at «saken, med hensyn til biologiske spor, står i en vesentlig annen bevismessig stilling i dag enn da saken var oppe for lagmannsretten» i 2002.

Ifølge flertallet setter denne erkjennelsen andre bevis i et nytt lys – blant annet Jan Helge Andersens troverdighet og mobiltrafikk som ifølge Kristiansens forsvarer gir ham alibi.

Ragne Farmen, som er utdannet innen kriminalteknikk og har en doktorgrad i molekylær biologi, kan mer om DNA-beviset i Baneheia-saken enn de aller fleste.

Hun var den første som pekte på svakhetene ved de mye omtalte og kritiserte bevisene.

TOLKET DNA: I forbindelse med den første gjenopptakelsesbegjæringen ble Ragne Farmen kontaktet av Kristiansens advokater. Foto: Kristian Myhre / TV 2
TOLKET DNA: I forbindelse med den første gjenopptakelsesbegjæringen ble Ragne Farmen kontaktet av Kristiansens advokater. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Sendte prøver til Spania

Funnene nyoppnevnte sakkyndige har sett på i årenes løp, er biologisk materiale fra åstedet i Baneheia.

Etter de rystende barnedrapene i mai 2000 gjorde politiet et omfattende arbeid med å finkjemme åstedet for mulige spor.

Det var slik politiet fant et kjønnshår som de kunne knytte til Jan Helge Andersen, som videre førte til hans tilståelse og forklaring om at det var Viggo Kristiansen som var hovedmannen og pådriver.

Det ble også gjort funn av biologisk materiale som ble sendt til rettsmedisinere ved universitetet i byen Santiago de Compostela i Spania. De spanske forskerne ble koblet på saken på grunn av sin ekspertise på en ny metode som kunne isolere DNA som kun stammet fra menn.

Da saken kom opp for retten, ble det lagt frem en rettsgenetisk rapport fra de spanske rettsmedisinerne.

GJENOPPTATT: Nesten 21 år etter drapene som rystet Norge gjenåpnes saken til Viggo Kristiansen. Foto: Eivind Pedersen
GJENOPPTATT: Nesten 21 år etter drapene som rystet Norge gjenåpnes saken til Viggo Kristiansen. Foto: Eivind Pedersen

Sikker bekreftelse på to gjerningsmenn?

Dette er komplisert materie, men i rapporten omtales tre prøver:

  • B-22
  • B-25
  • C-25

I tillegg dukket prøven B-24 opp på laboratoriet i Spania, men den ble ikke rapportert.

I Gjenopptakelseskommisjonens flertalls redegjørelse vises det til at det i rapporten fra Rettsmedisinsk Institutt (RMI) heter at prøve B-22 og B-25 «muligens kunne være DNA fra to menn og at ingen av de mistenkte kunne utelukkes som bidragsytere».

I den mest omtalte av disse prøvene, C-25, ble det gjort funn av en såkalt allel 10 – som ikke kunne stamme fra Jan Helge Andersen, men som var forenlig med Viggo Kristiansen, samt 54,6 prosent av alle norske menn.

DNA-PRØVER: Dette er prøvene som ble analysert i Spania. Prøve C-25 ble i retten tolket som et sikkert bevis på to gjerningsmenn. Foto: Kristian Myhre / TV 2
DNA-PRØVER: Dette er prøvene som ble analysert i Spania. Prøve C-25 ble i retten tolket som et sikkert bevis på to gjerningsmenn. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Retten ble altså gjort kjent med at det ikke kunne sies med sikkerhet at C-25 faktisk stammet fra Kristiansen.

Kommisjonens flertall gir imidlertid støtte til synet om at dette ble presentert som en sikker bekreftelse på DNA fra en person som var på åstedet, men som ikke kunne ha vært Jan Helge Andersen.

Det er spesielt dette som har høstet kritikk fra ekspertene som senere har analysert prøvene som ble presentert.

Betraktet som inhabil

Mellom 2005 og 2015 drev Ragne Farmen det rettsgenetiske laboratoriet GENA i Stavanger og ble i 2009 engasjert av advokatene Sigurd Klomsæt og Arvid Sjødin i forbindelse med den første begjæringen om gjenopptakelse av saken.

Farmen uttalte den gang at rapporten som ble presentert for retten «er formulert på en slik måte at konklusjonen kan oppfattes å inkludere de to tiltalte på et tynt bevismessig grunnlag».

Det var imidlertid ikke nok til å overbevise kommisjonen om å gjenåpne saken.

I et brev fra daværende leder, Helen Sæter, kom det også frem at kommisjonen betraktet GENA som en inhabil partsrepresentant. Deres klare oppfatning var at det forelå omstendigheter som var «skikket til å svekke tilliten til GENAs uhildethet i denne saken».

Bakgrunnen for dette var at Farmen var engasjert av domfeltes advokater og at Viggo Kristiansens foreldre betalte for hennes utgifter i forbindelse med arbeidet i saken – blant annet tre reiser til London.

I brevet viser Sæter blant annet til en artikkel i Dagbladet hvor det står at Farmen «har bistått Viggo Kristiansen i arbeidet med å få saken gjenopptatt».

– Bør ikke tillegges vekt

I tiden etter dette har to av verdens fremste DNA-eksperter, britiske Susan Pope og Chris Hadkiss, gitt støtte til Farmens syn.

– Det er veldig svakt. Selv om man ser vekk fra mulighetene for kontaminering eller artefakter, så gir ikke denne enkeltkomponenten mye bevis, uttalte Pope til TV 2 om prøve C-25 i desember 2019.

I forbindelse med den siste begjæringen om gjenopptakelse oppnevnte kommisjonen sin egen sakkyndige, danske Fredrik Torp Petersen.

Han konkluderte med at resultatene er så usikre at de ikke bør tillegges vekt og er så svake at de ikke ville blitt rapportert i dag.

Den rettsmedisinske kommisjon mente på sensommeren i 2020 at han gikk utover sitt mandat da han uttalte seg om hvilken vekt beviset burde tillegges.

Kritisk til fremstilling

Farmen er først og fremst kritisk til måten denne rapporten ble fremstilt på i rettssakene.

– Den åpenbare svakheten i Baneheia-saken er at det spanske laboratoriet Compostela de Santiago selv burde ha forelagt sine analyser for domstolen, sier hun.

I stedet var det overingeniør Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk Institutt (RMI) som redegjorde for undersøkelsene under hoved- og ankeforhandlingen. Hun har besvart TV 2s henvendelse, men ønsker ikke å uttale seg om saken.

Flertallet i kommisjonen vier i sin redegjørelse stor plass til å vise hvordan funnene fra Spania ble presentert i rettssakene.

På side 12 i dommen fra Kristiansand byrett heter det at «det forhold at man har funnet DNA fra to forskjellige menn er videre et vesentlig bevis når man skal vurdere troverdigheten av Andersens forklaring, når han hevder at Kristiansen var med i Baneheia og utførte drapene og voldtektene.»

Kommisjonen trekker også frem flere avisartikler fra rettssakene:

«Det sakkyndige vitnet fra Rettsmedinsk Institutt sa at analysen fra Spania viser at prøvene tatt fra den ene jenta kommer fra to menn. (...) At det er to menn, er et absolutt resultat», skrev Bergens Tidene, ifølge kommisjonen.

«På et siste avklarende spørsmål fra dommer Asbjørn Nes Hansen, slo Mevåg fast at DNA-analysene fra Spania utvilsomt viser at to gjerningsmenn gjennomførte overgrepene», skrev NTB.

Flertallet trekker også frem en artikkel i Dagbladet, som refererte fra aktors prosedyre i byretten i mai 2001 om to gjerningspersoner på åstedet:

– Et godt og tungt bevis. Hvem var den andre?

– Ville vært mer varsomme

Farmen mener i dag at saken kunne ha fått et annet utfall allerede den gang, dersom påtalemyndigheten hadde bedt om vitnemål fra laboratorieteknikere ved det spanske instituttet.

– Mitt inntrykk er at de ville ha vært mer varsomme i konklusjonene. I det minste burde det ha vært en ekspert til i retten for å diskutere DNA-funnene med RMI sin sakkyndige, sier hun.

Farmen viser til hvordan det i Storbritannia er vanlig at flere rettsgenetikere vurderer DNA i straffesaker.

– Metoden universitetslaboratoriet brukte var under utvikling og de hadde ikke etablert egne retningslinjer for tolkning av resultater. Enkelte domstoler, slik som de britiske, ville ha påpekt dette og vegret seg for å bruke resultatene i en straffesak, allerede i år 2000, sier Farmen.

– Betydningen av tekniske funn og observasjoner må kunne utfordres. Jeg mener det er urimelig å legge oppgaven på dommere og advokater når det gjelder avanserte tekniske analyser.

Mindretallet uenig

Mindretallet i kommisjonen, bestående av kommisjonens leder Siv Hallgren og overlege Tor Ketil Larsen, er av en annen oppfatning.

De mener sammenlikninger med hvordan informasjon om DNA håndteres i andre land har liten betydning i Baneheia-saken og legger til grunn at «DNA-resultatene uansett ville blitt lagt frem i norsk rett».

På samme måte som flertallet i kommisjonen viser de til avisartikler som gir støtte til synet om at det allerede i byretten og i lagmannsretten ble diskutert reell usikkerhet – både rundt bevisene i seg selv, og rundt hvorvidt det var to gjerningspersoner i Baneheia.

MINDRETALL: Kommisjonsleder, Siv Hallgren, er blant mindretallet som mener saken ikke står til gjenopptakelse. Foto: Frode Sunde / TV 2
MINDRETALL: Kommisjonsleder, Siv Hallgren, er blant mindretallet som mener saken ikke står til gjenopptakelse. Foto: Frode Sunde / TV 2

I en artikkel i VG i begynnelsen av mai 2001 ble Mevåg sitert på at Viggo Kristiansen «kan ikke utelukkes, lenger kan vi ikke gå».

I samme artikkel skriver VG at det i byretten var en tydelig «overraskelse over at de spanske DNA-ekspertene ikke med større sikkerhet kunne knytte Kristiansen til ugjerningen, eller helt sikkert slå fast at det har vært to menn på åstedet».

Hallgren og Larsen mener senere tids tolkninger av DNA-beviset først og fremst er en videreføring og gjentakelse av en uenighet rundt prøvene – og ikke nye beviser som setter saken i «noen vesentlig annen bevismessig stilling i dag enn den gjorde da saken var oppe for retten».

Dette har også vært kommisjonens konklusjon ved tidligere begjæringer om gjenopptakelse.

Dette sier forsvareren

Viggo Kristiansens forsvarer under rettssakene tidlig på 2000-tallet, Tore H. Pettersen, mener at det aldri har fantes et fullverdig DNA-bevis i Baneheia-saken.

– Det er ikke noe fullverdig DNA-bevis å snakke om nå, for det var ikke et fullverdig DNA-bevis den gangen. Det forsøkte vi å belyse i retten, men de hadde en annen oppfatning enn oss, sier Pettersen til TV 2.

– Hva er din reaksjon på at saken gjenåpnes?

– Jeg la ned påstand om frifinnelse den gangen, og det tror jeg svarer på spørsmålet ditt.

– Hvordan var det å forsvare Viggo Kristiansen, gitt stemningen som rådet den gangen?

– Jeg registrerte at det var en del skriverier i pressen som langt på vei tok stilling til skyldspørsmålet, men mitt fokus var å finne frem i den enorme dokumentmengden og å finne frem til relevante ting vi skulle bruke i retten, sier Pettersen.

– Jeg vet ikke noe om DNA

Samme dag som det ble kjent at saken mot Kristiansen gjenåpnes, stilte Jan Helge Andersen opp i et intervju med TV 2.

Her uttalte han at han står på sin forklaring om at de to var sammen om ugjerningene.

– Ja, jeg kan ikke si noe annet. Det var jo sånn det var. Det er ubehagelig at saken skal opp igjen fordi det er lenge siden det skjedde, og jeg har fått det på avstand, sier han.

– Hvilken forklaring har du på at det bare er ditt fullverdige DNA som er funnet?

– Det kan jeg ikke svare på. Jeg vet ikke noe om DNA. Men det ligger jo noe DNA der som ikke kan være mitt.

Nå er det opp til påtalemyndigheten å vurdere om det gjennomføres en ny rettssak eller om saken skal gjennomføres som en såkalt frifinnelsesdom.

Søndag begjærte Kristiansen seg løslatt fra forvaringsanstalten på Ila i Bærum. Onsdag avviste førstestatsadvokaten i Agder begjæringen fordi de mener det er en nær sammenheng mellom spørsmålet om løslatelse og spørsmålet om hvordan de skal håndtere den gjenåpnede saken fremover.

Nå skal høyesterett peke ut en ny lagmannsrett, som ikke har hatt Baneheia-saken på sitt bord, til å behandle den videre. Det er ventet at statsadvokatene i Agder i løpet av kort tid vil sende sin tilråding om veien videre til riksadvokaten.

Relatert