UENIGHET OM NAV-PRAKSIS: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad har redegjort for Stortinget og frikjenner NAV. Juseksperter mener han gir Stortinget ufullstendig og feil informasjon.
UENIGHET OM NAV-PRAKSIS: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad har redegjort for Stortinget og frikjenner NAV. Juseksperter mener han gir Stortinget ufullstendig og feil informasjon. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

nav øker barnebidrag ved samværssabotasje :

Professorer: – Ropstad feilinformerer Stortinget om omstridt NAV-praksis

Juseksperter mener barne- og familieministeren feilinformerer Stortinget i omstridt NAV-sak hvor etaten øker barnebidraget til foreldre som saboterer barnesamvær. Frp. vil at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal se på saken.

I årevis har NAV pålagt foreldre å betale mer i barnebidrag dersom den som saboterer samvær fremmer krav om dette.

NAV har overfor TV 2 forsvart praksisen selv om den bryter med samværsavtaler og rettsforlik som skal danne grunnlag for beregning av barnebidrag.

UiB-professorene Camilla Bernt og Asbjørn Strandbakken påpekte i desember overfor TV 2 at NAV feiltolker loven.

«Dialog med NAV»

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad fastslo i januar etter «dialog med NAV», at det ikke er grunnlag for å si at NAV har praktisert bidragsregelverket feil

Familie- og kulturkomiteen ved komitemedlem Silje Hjemdal (Frp) ba om en grundigere redegjørelse enn å vise til en «dialog» med NAV.

Nå er svaret kommet. Over 15 sider redegjør Ropstad hvorfor han mener professorene tar feil. Ropstad fastholder at NAV har «håndtert sakene innenfor regelverket.»

Dette er feil, mener professorene Bernt og Strandbakken. De peker på at redegjørelsen er mangelfull, preget av juridiske feiltolkninger og at vesentlig deler av relevant lovtekst som underbygger at NAV feiltolker loven, er utelatt.

– Må til Kontroll- og konstitusjonskomiteen

– Etter å ha lest tilsvaret til prosessorene mener jeg det ikke er tvil om at dette er en sak man må se grundigere på. Jeg deler deres oppfatning om at dette fremstår som meget inkonsekvent, sier Silje Hjemdal som er medlem i Familie- og kulturkomiteen (Frp).

Hjemdal mener professorenes påpekninger gjør at hun er enda sterkere i troen på at en skikkelig juridisk gjennomgang er påkrevet.

– Vi kan ikke leve med at så grundig og god argumentasjon som mener NAV-praksisen er feil, ikke blir gjenstand for en skikkelig gjennomgang. Her må man få alle fakta på bordet.

– Hva bør skje videre?

– Jeg har lagt inn et forslag om at komiteen oppfordrer kontroll- og konstitusjonskomiteen om å vurdere om saken bør undersøkes nærmere.

Komiteen skal behandle saken på tirsdag.

– Men jeg vil nå foreslå at den eventuelt utsettes for grundigere utredning.

KREVER RYDDIG AVKLARING: Silje Hjemdal og flere av medlemmene i Familie- og kulturkomiteen har sagt at de vil til bunns i saken.
KREVER RYDDIG AVKLARING: Silje Hjemdal og flere av medlemmene i Familie- og kulturkomiteen har sagt at de vil til bunns i saken. Foto: Berit Roald

Når fagkomiteene jobber med saker er det ulike "internfrister" for oppfølging og imøtegåelse. Komiteen har formelt frist til å avgi innstilling om saken til Stortinget på tirsdag 23. februar klokken 12.00.

Hjemdal mener professorene har hatt kort tid på å gi sitt tilsvar på det de mener er feilaktige påstander fra Ropstad.

– Dette er så viktig informasjon og argumentasjon at alle komiteens medlemmer bør få en mulighet til å vurdere dette før man fatter en beslutning i en så viktig prinsipiell sak.

-Ufullstendig

– Her må man enten be Justisdepartementets lovavdeling eller regjeringsadvokaten behandle saken og få avklart hva som er korrekt, sier de to til TV 2.

Professorene Asbjørn Strandbakken og Camilla Bernt ved juridisk fakultet ved UiB har nøye gjennomgått argumentasjonen og konklusjonen i svaret til Ropstad.

– Ropstad velger en feil rettslig løsning. Svaret er mangelfullt og man forholder seg ikke til lovteksten, fastslår Strandbakken.

Her kan du lese de fullstendige kommentarene professorene gir til det svaret Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad har gitt til Stortinget.

– Styrt av politiske ønsker

– NAV skal som overveiende hovedregel legge samværsavtalen til grunn. Det er bare adgang til å gjøre unntak og se på faktisk samvær i tilfeller der samværsavtalen ikke blir fulgt opp, altså at samværsforelder ikke stiller opp og gjennomfører det samværet som er avtalt. Argumentasjonen til Ropstad virker å være styrt av politiske ønsker og verdisyn, forklarer Bernt.

De to mener at loven ikke åpner for at samværssabotasje skal “brukes mot” den som utsettes for dette, slik dagens NAV-praksis fungerer.

– Hvordan tolker dere redegjørelsen som Ropstad har gitt?

– Den er ufullstendig og bærer preg av å være basert på at man tar enkeltstående avsnitt fra forarbeidene og tolker dem fritt uten hensyn til sammenhengen de står i.

Man kan ikke ta ut enkelte formuleringer og så komme til et resultat. Utgangspunktet er lovens og forskriftens ordlyd og de klare uttalelsene i forarbeidene om at bidragsreglene skal oppmuntre til å gjennomføre samvær, ikke til å la være, sier de to til TV2.

Får støtte av NAV-gransker

Professor Finn Arnesen ved UiO ledet granskningsutvalget i forbindelse med den såkalte NAV-skandalen hvor flere mennesker feilaktig måtte sone i fengsel.

Han mener det er åpenbart at man må søke en bedre avklaring på saken.

– Her bør man enten koble på justisdepartementets lovavdeling inn eller regjeringsadvokaten, sier Arnesen til TV 2.

– Hva tenker du om at NAV kan ha medvirket til å bestemme utfallet i et svar som frikjenner etaten?

– Det prinsipielt uheldig dersom NAV gir innspill eller leverer deler av et råutkast til svaret som kommer fra statsråden, mener Arnesen.

OMSTRIDT SVAR: Den 10. januar avga Kjell Ingolf Ropstad et skriftlig svar til familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Dette blir imøtegått og sterkt kritisert.
OMSTRIDT SVAR: Den 10. januar avga Kjell Ingolf Ropstad et skriftlig svar til familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Dette blir imøtegått og sterkt kritisert. Foto: Haakon Eliassen/TV 2

Omdiskutert unntaksregel

Barnelovens § 71 omhandler barnebidrag. Hovedregelen er at skriftlig eller muntlig avtalt samvær er utgangspunktet for beregning av barnebidrag og samværsfradrag.

Loven har derimot en “snever unntaksregel” som åpner for å sette hovedregelen til side. Den sier at hovedregelen «gjeld ikkje dersom ein av partane hevdar at avtalen eller offentleg fastsett samvær og rettsforlik ikkje blir følgd opp, men samværet er lågare, og samstundes klart beviser at avtalen eller avgjerda ikkje kan leggjast til grunn.»

Ropstad mener unntaksregelen åpner for at NAV kan øke barnebidraget dersom barnet ikke bor hos bidragsyter så mye som avtalt.

Dette er en klar feiltolkning av lovteksten og unntaksregelen mener professorene:

– Det vesentlige poenget her, som overses av departementet, er at ordlyden - «ikkje blir følgd opp» - ikke kan tolkes slik at bidragsmottaker selv kan påvirke bidraget ved å holde barnet tilbake fra samvær, presiserer Bernt.

Professorene peker på at Ropstad ikke vektlegger et vesentlig poeng: at loven krever at man samtidig “skal bevise at avtalen ikke kan legges til grunn".

VIL RYDDE OPP: Til TV 2 har Kjell Ingolf Ropstad sagt at han lover å ta tak i samværssabotasje som feilaktig rammer barn og voksne. Mange mener dagens NAV-praksis stimulerer til samværshindring.
VIL RYDDE OPP: Til TV 2 har Kjell Ingolf Ropstad sagt at han lover å ta tak i samværssabotasje som feilaktig rammer barn og voksne. Mange mener dagens NAV-praksis stimulerer til samværshindring. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Her er poenget at samværsavtalen ikke blir fulgt opp, og ikke at det faktisk er mindre samvær enn det som er avtalt fordi at bostedsforelder hindrer samvær, forklarer de to.

I de såkalte lovforarbeidene som forklarer hvordan loven skal tolkes påpekes det at formålet med å legge samværsavtalen til grunn for beregning av barnebidrag skal være et økonomisk intensiv for bidragsmottaker til å sende barnet på samvær.

Det skal derimot ikke være noe å «tjene» på holde barn unna samværsforelderen, men loven skal heller stimulere til samvær.

Barneloven gir barnet rett på økonomisk forsørgelse og rett på samvær med begge foreldre. Professorene mener at NAV i dag vektlegger det økonomiske fremfor barnets behov og rett til samvær med begge foreldre.

Skal ikke blande seg - men gjør det

Ropstad uttaler at: «Barnebidrag er et privatrettslig anliggende, og foreldrene kan avtale barnebidraget uten innblanding fra det offentlige.»

– Hvis man mener at NAV ikke skal gå inn i konflikter, må man forholde seg til avtale/dom i tilfeller der det er bidragsmottaker som ikke vil gjennomføre samværet som er avtalt/bestemt, forklarer UiB-professorene.

Men NAV går likevel inn i et privatrettslig anliggende og tar stilling ved eksempelvis å pålegge bidragsmottaker å betale økt bidrag når den andre forelderen hindrer samvær.

– Man må som utenforstående offentlig organ forholde seg til det som er avtalt eller bestemt, fastslår Bernt og Strandbakken.

At man viser til unntaksregelen i tilfeller der samværsforelder ønsker å følge opp samværsavtalen, men ikke får lov, er ikke intensjonen i loven, fastslår professorene.

– Dette er tøv

I sitt svar tilbakeviser Ropstad det professorene tidligere har uttalt og skriver at de tolker på tvers av ordlyden i forskriften.

– Dette er med respekt å melde tøv, og en særdeles lite ryddig måte å forholde seg til argumentasjonen vår.

Videre skriver Ropstad at løsningen til professorene “ville innebære at NAV må ta stilling til partenes påstander som ofte står mot hverandre, og foreta en fri bevisvurdering.” Han sier videre at det ikke er “bidragsreglenes formål hverken å håndtere eller løse slike konflikter.”

UENIG: Jusprofessorene Asbjørn Strandbakken og Camilla Bernt mener svaret Ropstad har gitt til Stortinget feilaktig frikjenner NAV som de to mener har feiltolket loven.
UENIG: Jusprofessorene Asbjørn Strandbakken og Camilla Bernt mener svaret Ropstad har gitt til Stortinget feilaktig frikjenner NAV som de to mener har feiltolket loven. Foto: Haakon Eliassen/TV 2

– Det er feil. Da skal NAV si at «konflikten mellom dere er et privatrettslig anliggende». Vi forholder oss til den avtalte/bestemte samværsordningen, når dere ikke er enige.

“Der partene ikke kommer til enighet om en avtale, heller ikke med bistand, vil domstolene være rette instans for å håndtere slike konflikter. Domstolene har den kompetanse og ekspertise som er nødvendig i denne typen saker”, skriver Ropstad.

– Ja, nettopp derfor må unntaksregelen være snever og begrenset til tilfeller der det ikke er konflikt, men faktisk manglende oppfølging fra samværsforelders side som er årsaken til avviket fra samværsordningen.

– Inkonsekvent

Ropstad forklarer at dersom foreldrene mener at det er behov for at det offentlige vurderer og tar stilling til årsakene til at det ikke er samvær, så er det domstolene som er rette instans til å håndtere dette, dersom familievernet ikke kan bistå. Da vil virkemidlet tvangsbot eller sak om endring av avtalt eller fastsatt samvær, kunne være aktuelt.

– Dette blir en inkonsekvent argumentasjon, mener professorene.

Skal NAV skal forholde seg nøytral til konfliktene omkring samvær og overlate disse til familievern/domstoler, bør NAV forholde seg nøytral i samværssabotasjesaker og følge det samværet som er bestemt i avtalen.

Relatert