NY RUSREFORM: Leder i Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen (t.v.) og leder i RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Kenneth Arctander Johansen sammen med Bent Høie og Guri Melby.
NY RUSREFORM: Leder i Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen (t.v.) og leder i RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Kenneth Arctander Johansen sammen med Bent Høie og Guri Melby. Foto: Heiko Junge / NTB

Presenterte historisk rusreform: – På høy tid at vi bytter ut straff med hjelp

Regjeringen vil avkriminalisere besittelse og bruk av mindre mengder narkotika. Straff skal erstattes med obligatorisk oppfølging.

Fredag la Venstre-leder Guri Melby og helseminister Bent Høie frem regjeringens forslag til rusreform.

Regjeringen vil blant annet gå inn for:

  • Opphevelse av straffansvar for bruk av narkotika og erverv og innehav av en mindre mengde narkotika til egen bruk. Det forblir forbudt, men ikke straffbart.
  • Politiet kan pålegge personen som blir tatt med rusmidler en oppmøteplikt for en kommunal rådgivende instans. For mindreårige kan møteplikt også ilegges foreldre eller den som har foreldreansvaret.
  • All annen befatning med narkotika, innførsel, tilvirkning, salg og oppbevaring over terskelverdier, vil fremdeles være straffbar.

- Historisk skifte

I stedet for straff får personer som blir tatt med ulovlige rusmidler plikt til å møte for en kommunal rådgivende enhet. Der får de informasjon om risiko og helseskader ved bruk av narkotika, og tilbud om hjelp.

– Rusreformen er et historisk skifte i norsk ruspolitikk. Det er ikke bare en reform som vil endre lover, men også holdninger til personer med rusproblemer, sier helseminister Bent Høie.

Han mener personer med rusproblemer har blitt stigmatisert og straffeforfulgt lenge nok.

– De har blitt truet, jaget og ydmyket. Det er på høy tid at vi bytter ut straff med hjelp, sier Høie.

Gebyr og møteplikt

Regjeringens rusreform bygger i stor grad på Rusreformutvalget sitt forslag om å avkriminalisere bruk, salg og besittelse av mindre mengder narkotika.

Men regjeringens forslag avviker på to punkter:

Regjeringen foreslår lavere terskelverdier for forskjellige rusmidler. Det vil si hvor store mengder narkotika en person kan ha på seg straffefritt.

Forslag til straffefrie mengder

  • Heroin: 2 gram
  • Kokain: 2 gram
  • Amfetamin: 2 gram
  • GHB, GBL og 1,4-butandiol: 0,5 desiliter
  • LSD: 1 lapp/«syreblotter»
  • MDMA (pulver/krystaller): 0,5 gram
  • Cannabis: 10 gram
  • Sopp inneholdende psilocin/psilocybin: 20 gram
  • Khat: 500 gram
  • Legemidler: 15 rusdoser

Dette er en god del mindre enn det Rusreformutvalget foreslo. De ønsket blant annet at terskelverdiene skulle settes til fem gram heroin, kokain og amfetamin, 50 gram sopp, 15 gram cannabis og tre lapper LSD.

I tillegg vil regjeringen innføre et gebyr dersom personen som blir tatt med rusmidler ikke møter opp til det obligatoriske oppfølgingsmøtet. Gebyret settes til to ganger rettsgebyret, som i dag er på 2398 kroner.

Rusreformutvalget ønsket obligatorisk oppmøte, men ville ikke at det skulle være noen konsekvenser dersom personen ikke møtte opp.

– Fornuftige endringer

– Vi er enig i at tunge rusavhengige skal få helsehjelp, fremfor bøter og fengsel, sier medlem i helse- og omsorgskomiteen, Kari Kjønaas Kjos (Frp).

Frp mener forsalget fra Rusreformutvalget gikk for langt på enkelte områder, og er fornøyd med endringene regjeringen har gjort.

– Samtidig er det viktig at brudd på narkotikaforbudet møtes med reaksjoner. Narkotika skal fortsatt være ulovlig, understreker Kjos.

– Det å erstatte straff med en samtale på et rådgivningskontor vil ikke sikre at de unge blir fanget opp og at problemene den enkelte sliter med blir avdekket, avslutter hun.

– Forslaget er vondt å se

Senterpartiet er sterkt kritisk til regjeringens forslag.

– Jeg blir fortvila over at det går an å fremme et sånt forslag, sier Jan Bøhler (Sp) til TV 2.

FORTVILET: Senterpartiets Jan Bøhler tror rusreformen vil føre til økt rusbruk blant de unge
FORTVILET: Senterpartiets Jan Bøhler tror rusreformen vil føre til økt rusbruk blant de unge Foto: Heiko Junge

Han frykter forslaget vil føre til økt bruk av rusmidler blant ungdom.

– Jeg er veldig redd for at vi setter i spill det som er i Norge at veldig få barn og unge har prøvd narkotika, sier han.

– Når barn og unge som er lovlydige får denne beskjeden, at dette nå er risikofritt og straffefritt, så tror vi at flere vil prøve.

Bøhler kaller det en «gavepakke» til landets gjenger, og tror forslaget kan bety et større marked, med flere selgere.

– Dette gir en beskjed til kriminelle gjenger om at de kan verve selgere, og si til selgerne «bare innsister på at du er i bruker, så er det risikofritt, da kan du ikke straffes».

Frykter økt rusbruk

Bøhler er ikke alene om disse bekymringene. Også hos Ann Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk Sykepleierforbund, blinker varsellampene.

– Vi tror regjeringens avkriminalisering av narkotika vil føre til økt rusbruk blant ungdom, sier Swang.

Hun mener regjeringens forslag til rusreform flytter ansvaret for å følge opp ungdom med rusutfordringer over på helsesykepleierne.

– Men regjeringen tømmer samtidig verktøykassa og vi settes nærmest sjakk matt, sier Swang og uttdyper:

– Vi som jobber med ungdommer i helsetjenesten, vet at det tar lang tid før de erkjenner at de har et problem med rusmidler. Denne reformen legger kun opp til ett møte med oss, i stedet for et helhetlig oppfølgingsløp slik vi har i dag.

Swang mener det er grunn til å tro at dette reformen faktisk vil gi mindre helsehjelp enn dagens modell.

– Regjeringens foreslåtte reform vil fungere best for de som kommer fra ressurssterke familier, mens vi trolig vil få færre muligheter til å hjelpe de som sliter og har vanskelige familieforhold. Det er dem som trenger oss mest, sier Swang.

Relatert