I november 1942 tok det tyske skipet Donau 530 norske jøder til utryddelsesleirene. Bare ni kom tilbake. Til høyre motstandsmannen Gunnar Sønsteby da han mottok St. Olavs Orden.
I november 1942 tok det tyske skipet Donau 530 norske jøder til utryddelsesleirene. Bare ni kom tilbake. Til høyre motstandsmannen Gunnar Sønsteby da han mottok St. Olavs Orden. Foto: Georg W. Fossum/NTB, Torgeir Haugaard/Forsvaret

sønsteby om jødedeportasjonen:

– Vi hadde jo ikke beviser for at det ville gå slik

Marte Michelet har hevdet at båndopptaket ble stoppet da intervjuet gikk inn på arrestasjonene av norske jøder. Men samtalen gikk uavbrutt i syv minutter.

– Jeg har hele tiden forsøkt å gjengi kildematerialet så nøkternt og saklig som jeg klarer.

Det sa forfatteren Marte Michelet, som har beklaget enkelte opplysninger i sin omstridte og kritikerroste bok, under Bergen litteraturfestival forrige helg.

Marte Michelet ga ut den omstridte boken i 2018.
Marte Michelet ga ut den omstridte boken i 2018. Foto: Mimsy Møller/NTB

– Falske injurier

Familier til motstandsfolk har reagert sterkt på en rekke opplysninger i boken om Hjemmefronten og jødedeportasjonen i Norge.

De truer med rettssak, og har gitt Gyldendal forlag frist til mandag, opplyser advokat John Christian Elden, som representerer etterkommerne.

– Vi har ikke hørt fra Gyldendal ennå. De har bedt om en svarfrist til 22. februar, og det har de fått. Vi tar for gitt at et presumptivt seriøst forlag ikke utgir falske injurier, og trekker tilbake ulovlige bøker og korrigerer dem, sa Elden fredag ettermiddag til TV 2.

Forlaget har mottatt et notat fra hver av de ni etterkommerne om spesifikke forhold det klages på i boken.

Etterkommerne mener at Michelets beklagelse var mangelfull. Ifølge dem er det godt dokumentert at det er svært mange graverende kildefeil og ærekrenkende beskyldninger i boken «Hva visste hjemmefronten?».

– Boken må trekkes fra bokhandlere og biblioteker, og alle feil rettes. Først da vil det stå respekt av en beklagelse, skrev de ni etterkommerne i et debattinnlegg i Bergens Tidende mandag.

I 2018 møtte Marte Michelet historikere etter utgivelsen av boken om Hjemmefronten.
I 2018 møtte Marte Michelet historikere etter utgivelsen av boken om Hjemmefronten. Foto: Ørn E. Borgen/NTB

Mistet nattesøvnen

– Det var hardt for far å lese at han hadde vært med å dekke over at Hjemmefronten sviktet jødene. Han var 98 år, og så at han ikke hadde kraft til å ta kampen, skriver sønnen Anders Ulstein i et debattinnlegg på TV 2s nettsider om hvordan faren Ragnar Ulstein reagerte på Michelets bok.

Jon Elling Whist sa i november at han mistet nattesøvnen da faren Alf T. Pettersen ble hengt ut som profittdrevet menneskesmugler.

TV 2 har tidligere omtalt at det er funnet alvorlige feil om Norges høyest dekorerte borger, Gunnar «Kjakan» Sønsteby, som er omtalt 141 ganger i Michelets bok.

Michelet skriver i boken at Sønsteby ble varslet om jødedeportasjonene i 1942 tre måneder i forveien, og at historikeren og den dekorerte motstandsmannen Ragnar Ulstein aldri undersøkte dette nærmere etter at han intervjuet Sønsteby i 1970.

– Jeg vil at Hjemmefrontmuseet skal legge ut hele intervjuet med Gunnar Sønsteby, sånn at folk får høre det selv, sa Michelet under Bergen litteraturfestival.

Bare noen måneder før boken «Hva visste hjemmefronten?», som skulle komme med harde anklager mot Sønsteby og Ulstein, intervjuet hun den da 98 år gamle Ragnar Ulstein hjemme hos ham utenfor Ålesund.

– Svært misvisende

Marte Michelets eneste muntlige kilde er Ulstein, og det er 246 henvisninger til ham i «Hva visste hjemmefronten?».

I boken gir Michelet inntrykk av at Ulstein under intervjuet med Sønsteby stoppet båndopptaket, fordi han og Sønsteby ville holde opplysningene om jødeaksjonene skjult:

8. mai 2015 mottok Ragnar Ulstein Forsvarets hederskors av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H).
8. mai 2015 mottok Ragnar Ulstein Forsvarets hederskors av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H). Foto: Terje Pedersen/NTB

«Ja, ja, svarer Ulstein, «det er greit det. Men, da, altså, dette spørsmålet ...»

Og så stopper båndopptaket.

Når opptaket kommer i gang igjen snakker de om noe helt annet.»

Men det originale lydopptaket fra 1970, som er lagt ut på nett av Forsvarets forum, viser at Michelets påstander i den prisbelønte boken ikke stemmer.

– Dessverre er informasjonen og sitatene svært misvisende i forhold til lydopptaket. Hun gjengir tre korte sitater som hun plasserer inn i ulike sammenhenger, har historielektor Per Arnt Harnes påpekt i en kronikk i Pro Patria, medlemsbladet til Norske reserveoffiserers forbund.

Syv minutter uten avbrudd

I boken beskriver Michelet sin samtale med Ulstein i 2018 om Sønstebys utsagn slik:

«Ulstein kunne ikke helt erindre hva som skjedde da båndopptakeren ble slått av, men insisterte på at Sønsteby holdt på at han hadde fått forvarsel tre måneder før aksjonen.»

I det originale opptaket hører man at Sønsteby kommer inn på det omtalte forhåndsvarselet rundt 58 minutter ut i intervjuet. Deretter snakker Sønsteby og Ulstein sammen i syv minutter uten avbrudd.

I 2015 fikk Ragnar Ulstein sitte i stolen til sin store helt Winston Churchill, da norske motstandsmenn var på besøk i Churchill War Rooms i London, 70 år etter krigens slutt.
I 2015 fikk Ragnar Ulstein sitte i stolen til sin store helt Winston Churchill, da norske motstandsmenn var på besøk i Churchill War Rooms i London, 70 år etter krigens slutt. Foto: Marte Christensen/NTB

– Vi kom borti dette tre måneder før dette ble iverksatt, og da var det vår 100 prosent oppfatning at jødene ville bli tatt i Norge. Vi bygde det på uttalelsene som vi fikk fra våre, sier Sønsteby.

Informantene han siktet til, var ansatte i Statspolitiet som i all hemmelighet var knyttet til motstandsbevegelsen.

Men ifølge Sønsteby var det nærmest umulig å få norske jøder til å forstå at dette var alvor, og ta risikoen ved å flykte til Sverige.

– Vi hadde jo ikke beviser for at det ville gå slik, sier Sønsteby om etterretningsopplysningene han mottok.

Deretter følger Ulstein opp med disse betraktningene:

Spørsmålet om advarsler er veldig viktig. For det var den største tragedien som rammet Norge under krigen. Og som vi vet, var dette aksjonen som kom mest overrumplende?

Gunnar Sønsteby.
Gunnar Sønsteby. Foto: Forsvaret

– Den gjorde nok det, fordi man kunne ikke tro ... Like lite som befolkningen i Norge ville tro at tyskerne ville okkupere Norge, fortsatt var de like blåøyde om at tyskerne ikke ville gjøre jødene noe i Norge, svarer Sønsteby.

Rykter, frykt og fare

I en lydfil fra intervjuet som Marte Michelet gjorde høsten 2018, og som TV 2 har fått tilgang til, beskriver Ulstein livet under den tyske okkupasjonen som et halvmørke fylt av rykter, frykt og fare.

– Atmosfæren og mangel på holdbare opplysninger hørte okkupasjonen og krigen til, sier Kompani Linge-veteranen.

I dette intervjuet kom Ulstein med flere vurderinger om hvordan man bør forstå det såkalte Sønsteby-varselet.

– Det var et viktig spørsmål å få avklart, og jeg fikk jo ikke det avklart mer enn nok til jeg jeg kunne dra konklusjoner at det var kunnskap nok til å sette i gang evakuering eller flyktningetrafikk for å få jøder vekk. Det kunne godt tenkes at det hadde møtt motstand, for jødene var også naive, som vi andre var. Jeg tror de tenkte at det skulle ikke skje noe med dem, sier Ulstein i intervjuet fra august 2018.

Både i boken og intervjuet fastslår Michelet uten forbehold at Sønsteby aldri gikk tilbake på opplysningene om forhåndsvarselet. Men i et intervju som ble gjort i 2009 og lagt ut på Youtube i 2018, forklarer Sønsteby til journalisten Stian Hansen at ingen på forhånd kjente til arrestasjonene.

Michelet hevder også at Sønsteby stengte sitt transportapparat for jøder, på et tidspunkt han ikke var Milorgs aksjonssjef, men britisk SOE-agent i Oslo. Selv om Sønsteby ikke disponerte sitt eget transportapparat, var han imidlertid aktivt involvert i å få jøder ut av landet.

Michelets påstand om at Sønsteby ble irritert på at jødiske kvinner benyttet rutene hans, stemmer heller ikke, skriver tre Holocaust-forskere i sin gjennomgang av boken «Hva visste hjemmefronten?». At kvinnene var jødiske, la Michelet til selv, har historikerne Elise Barring Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen påvist.

Ville vite om Hauge ble varslet

I boken «Hva visste hjemmefronten?» tegner Marte Michelet et bilde av Milorg-lederen Jens Chr. Hauge som en mann med antijødiske holdninger.

Tidligere Milorg-sjef Jens Chr. Hauge i samtale med Gunnar Sønsteby i forbindelse med Sønstebys 80-års dag, som ble markert på Akershus Slott.
Tidligere Milorg-sjef Jens Chr. Hauge i samtale med Gunnar Sønsteby i forbindelse med Sønstebys 80-års dag, som ble markert på Akershus Slott. Foto: Knut Falch/NTB

Flere ganger i intervjuet med Ragnar Ulstein i 2018 kommer Marte Michelet inn på hvordan Hjemmefronten forholdt seg til jødeforfølgelsene, og hvem som i så fall ble varslet på forhånd.

Hun vil vite om Jens Chr. Hauge, som ledet motstandsbevegelsen, var blant dem. I boken skriver hun at Hauge hadde uttrykt seg «tvetydig» om dette i 1988.

– Hvem tror du var, ut fra din kjennskap til den norske motstandsbevegelsen. Hvis Sønsteby fikk vite tre måneder på forhånd, hvilke andre fikk vite det?

– Det er vanskelig å svare på nå, for det har gått så lang tid. Det er jo 30-40 år siden.

– Ville han informert Jens Chr. Hauge?

– Njaa, det ...

– Hadde de såpass nær kontakt?

– Det kan jeg ikke si heller.

Historiker og forfatter Ragnar Ulstein.
Historiker og forfatter Ragnar Ulstein. Foto: Aage Storløkken/NTB

– Og han sa aldri noe til deg om hvem han varslet videre til?

– Nei, han sa ingenting.

I intervjuet med Ulstein spør Michelet hvordan den sentrale motstandsledelsen tenkte på jødesaken, og «om dette var en sak de var tjent med å fronte»:

– Tror du det kan ha gått så langt at de fikk forhåndsvarsler, men ikke brydde seg om å ta grep om situasjonen, fordi det ikke passet med deres prioriteringer?

– Det er nok sterkt sagt. Normalt ville motstandsfolk oppfatte jødene som sin sak. Men de ville kanskje ikke få til, eller være i stand til, å gjøre noe med det, fordi de satt fast i andre oppgaver og oppdrag. Men det kan også være slik at kunnskapen som Gunnar Sønsteby sier at han hadde, egentlig ikke ble tatt så alvorlig, sier Ulstein i intervjuet.

  • Marte Michelet har ikke besvart TV 2s henvendelser.

Relatert