HOLD IGJEN: Sentralbanksjef Øystein Olsen maner politikerne til månehold framover.
HOLD IGJEN: Sentralbanksjef Øystein Olsen maner politikerne til månehold framover. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Sentralbanksjefen oppfordrer politikerne til å holde igjen oljepengebruken

Sentralbanksjef Øystein Olsen maner til måtehold i oljepengebruken framover.

– Man bør helst ha avstand til 3 prosent med den størrelsen som fondet har nå. Det bør være siktemålet over tid, sier Olsen til NTB.

I sin årstale til Norges Banks representantskap torsdag viser sentralbanksjefen til nye beregninger som tyder på at oljefondets forventede realavkastning fram i tid vil ligge nærmere 2 prosent enn 3 prosent.

– Det maner til måtehold og forsiktighet i måten man praktiserer den nåværende retningslinjen på, sier sentralbanksjef Øystein Olsen til NTB.

Politikerne vil spise av fondet hvis oljepengebruken fortsetter på dagens nivå.

Opp og ned

Oljefondets forventede avkastning fram i tid ligger langt lavere enn det handlingsregelen tilsier, advarer Olsen.

– Aksjekursene har steget kraftig de siste årene. Vi har fått godt betalt for å ta risiko i aksjemarkedet. Men vi kan ikke legge til grunn at gevinsten vil være like høy framover, advarer Olsen i talen.

Ifølge sentralbanksjefen må vi være forberedt på at markedene vil svinge både opp og ned framover.

– Og med de beregningene vi nå presenterer, så tilsier det at man holder litt avstand til det taket som treprosentregelen utgjør, og også tar høyde for at det som har sving veldig sterkt opp, fort kan svinge ned, utdyper han overfor NTB.

Økt avhengighet

I koronaåret 2020 ble 300 milliarder kroner tatt ut av oljefondet for å dekke underskuddet på statsbudsjettet.

Det var en riktig beslutning, fastslår Olsen i årstalen.

Men samtidig er norsk økonomi blitt svært avhengig av oljepengene. Fondet dekket hver fjerde krone av utgiftene på statsbudsjettet i fjor. Og pengebruken er også høy i normalår. I 2019 kom hver sjette krone på statsbudsjettet fra fondet.

Men hvis pengebruken fortsetter på samme nivå, samtidig som avkastningen synker ned mot 2 prosent, vil det bety at man spiser av fondet, på bekostning av framtidige generasjoner.

– Det man bør være opptatt av, er å bevare fondet i reelle termer for kommende generasjoner – og praktisere budsjettpolitikken i tråd med det, sier Olsen.

Frykter varig ledighet

Et annet hovedtema i årstalen er hvordan koronapandemien har rammet Norge.

Olsen trekker spesielt fram risikoen for at det dype økonomiske tilbakeslaget vil føre til en langvarig økning i arbeidsløsheten i Norge, slik tidligere kriser har gjort.

– Pandemien kan gi en ny runde med utstøting fra arbeidslivet. Mange har nå gått lenge uten arbeid, og andelen langtidsledige er større enn ved tidligere kriser, påpeker han i talen.

Og når koronakrisen er over, kan arbeidsmarkedet være endret.

– De gamle jobbene kommer ikke nødvendigvis tilbake. Det kan gjøre veien tilbake til jobb tung for enkelte. Flere av de langtidsledige kan falle ut av arbeidslivet.

Relatert